tirsdag 12. mars 2013

I love my bamsemums

Hvor skal man begynne? Jeg har vært fraværende, og det med god grunn :)

Det å omstille seg, forstå hva som faktisk skjer, vende seg til det, det er jammen ikke bare bare. Jeg har hatt store problemer med det, men jeg tror det synker inn nå. Det er forferdelig å våkne hver dag kjempe kvalm og aldri bli kvitt kvalmen. Bare man reiser seg blir man svimmel, det svartner og beina føles som gele. Det var absolutt ikke godt, men det er godt å vite hvorfor.

Etter en sånn operasjon må man vente helst 2 år, iallefall 1 år, før man blir gravid. Hos meg skjedde det etter 4 måneder. Det har ikke passet kroppen min helt dette her. Jeg er ekstremt mye dårlig, hver dag er en kamp om å holde seg på beina. Mat har vært en ekstrem stor utfordring. Ingenting smaker godt, jeg blir kvalm av så og si alt. Jeg var heldig hvis jeg klarte et halvt knekkebrød og drikke var det enda værre med. Alt smakte grusomt. Jeg har funnet ut at brød med prim er noe av det beste som finnes :p Det og eplemost, hihi. Gjett om det blir en del av det, selv om jeg ikke takler brød helt, så går det ned, og det forblir nede :D Maten som frister før jeg lager det, frister ikke så mye etter at jeg har laget det :p En ond sirkel det der :p Kjøleskapet er fylt opp med eplemost, appelsinjuice, prim og brød. Burde klare meg en liten stund da :)

Vi var på ultralyd i dag. Jeg visste ikke hvor langt på vei jeg var, legen kunne ikke si noe med sikkerhet, så da var det bare en ting å gjøre. Et lite nurk sprellet så fint, hjerte banket og alt så bra ut. Helt fantastisk å se, men det er likevel veldig spennende og skremmende. Det er jo så tidlig enda. Jeg skulle jo ikke bli gravid nå. Jeg som i tilegg måtte ha diverse medisiner for å bli gravid, hadde ikke sett dette komme. Det er en stor overraskelse, men en veldig velkommen en :D

Det blir spennende å se hvordan vekten blir fremover. Fremdeles kommer ejg kun til å veie meg hos legen. Den vekten kan jeg stole på tenker jeg, mer enn hva jeg kan med min egen. Den er jo helt på tur. Likevel spiller ikke vekten min så stor rolle for meg lenger. Det har vært deilig å ikke sjekke hvor mye jeg veier hver uke. Jeg vet hvor jeg ca ligger på vekten, for meg er det godt nok :) Nå skal jeg bare kose meg mens jeg prøver å få i meg mat som er bra for oss begge :D


♥ Uke: 10

♥ Igjen til termin: 32 uker

♥ Kjønn:

♥ Navn: Hemmelig

♥ Hjerterytme: 

♥ Neste kontroll: 8 April

♥ Utstyr: Har noe

♥ Mangler av utstyr: Mangler nok mye :p 

♥ Ukens innkjøp: Litt tidlig enda :)

♥ Vektøkning: 0

♥ Aktivitet: Tror neppe jeg kjenner noe, men vi har SETT bevegelse på ul :)
 
♥ Mat: Brødskive med prim

♥ Plager: Kvalm, trøtt, dårlig, svimmel, ingen matlyst

♥ Humør: Tror det er bra ;)

♥ Utålmodig?: Absolutt ikke :) Må bruke tid på å venne meg til detta :)

♥ Strekkmerker?: Ja, fra forrige gang :p

♥ Oppegående?: Håpre virkelig det ;)

♥ Vann i kroppen / hevelse: Nei

♥ Kynnere: Ja

♥ Sykehusbaggen: Nei, den er så langt ifra pakket som den kan få blitt :p

♥ Fødselen: Håper den blir motsatt av sist

♥ Hodet ned/ festet?: Nono

♥ Tungt?: Absolutt ikke tungt :)

♥ Matkick: Alt smaker grusomt. Er svært lite jeg får i meg, men en ting er sikkert: Jeg kan IKKE gå tom for sandwich is!

OM BARNET

Embyoet er i begynnelsen av denne uken syv uker gammelt. Denne uken kommer de første målbare hjernebølgene og embryoet begynner å bevege seg. Det er ikke snakk om bevisste bevegelser, og du vil ikke kjenne dem på lenge ennå.

Ansiktsstrukturer som øyne, ører, nese og munn utvikles stadig og blir tydeligere. I øret formes balanseorganet. Både ører og øyne har vært litt merkelig plassert på den lille kroppen, Øynene var på siden av hodet, og ørene nærmere munnen. Denne uken begynner de å flytte seg mot det riktige bestemmelsesstedet.

Kroppen blir lengre, og etter hvert blir også muskler og beinbrusk hardere. Hodet som har lent forover, reises litt opp slik at hals og nakke blir tydeligere. Organene i kroppen utvikles videre, og magesekken kan ses som en svart flekk i venstre del av buken. Hjertet er noenlunde ferdig utviklet og slår flere slag enn noen sinne denne uken – gjennomsnittlig 177 slag i minuttet!

Denne uken dannes det endelige nyreparet. Armene består av skulder, overarm, albue, underarm og håndplate. Beina utvikles litt tregere, men mot slutten av uken vil også de har den tydelige inndelingen med lår, kne, legg, ankel og fotplate. I hånd- og fotplatene dannes det avgrensninger for fingre og tær.




Det er faktisk blitt en biiiiiiitte liten klump. Jeg måtte sjekke med bilder fra før jeg ble gravid, og der var ikke den klumpen, og ikke har jeg lagt på meg heller. For alt jeg vet, så kan dette være at jeg rett og slett er oppblåst. Tenkte iallefall det i starten, men den oppblåstheten forsvinner ikke, så da laaaater vi som om det er baby :p HAHA, for den er jo sååå stor liksom ;)

2 kommentarer:

  1. Gratulerer så masse snuppa.. håper svangerskapet går bra og at formen blir bedre fremover.. stor klem <3

    SvarSlett
  2. Tuuuuuusen takk <3 Jeg skjønner GODT hvorfor man må vente opp til 2 år altså! Det er jammen ikke mye morro det her :( Aldri følt meg så ødelagt noen gang. Håper virkelig det gir seg snart, og at jeg klarer å få i meg litt skikkelig mat igjen, og at jeg kan takle mer enn ti minutter på trening.

    SvarSlett