Jeg skjønner virkelig ikke hvor ukene blir av! Syns de siste ukene bare har flydd avgårde. Hater når tiden går veldig sakte, men nå går den litt for fort :p Er vel sånn det er når man har så mye å gjøre hver eneste dag? Er ikke det at jeg flyr rundt for å gjøre 1000 ærender, men når man er halvveis alene om å gjøre ting, så blir det litt sånn.
Kroppen min er utslitt. Jeg aner ikke hvor jeg skal hente energi fra. Er jo ingen jeg kan lempe ansvaret over på, så jeg må jo bare bite tenna sammen å komme gjennom det. I helgen karret mannen min seg opp på lørdag og søndag, så jeg fikk sove litt lenger. Jeg må likevel opp å følge jentungen inn i stuen, sette på tv til henne og til tider lage frokosten. Pappan får ikke lov!!! Det er utrolig slitsomt, for jeg våkner jo til når jeg må gjøre dette, og med alle de gangene jeg våkner iløpet av nattan, så er det jammen ikke mange timer sammenhengende søvn jeg får. Det tar skikkelig på. Jeg fikk sove en god stund på lørdag da :) Mannen tok med seg jentungen til dammen nedi her, sånn at hun kunne mate ender. Han hadde bra vondt stakkars, så jeg er veldig takknemlig for at han faktisk gjorde det. Jeg var fremdeles litt tom for energi, men likevel hadde jeg mer enn hva jeg har hatt de siste ukene. Lillemor og jeg tok derfor turen på butikken for å handle til resten av helgen, mens mannen fikk noen minutter for seg selv ;)
På lørdagen lagde vi oss derfor god middag og koste oss. Biff, hjemmelagde fløtegratinerte poteter, rødvinsaus og grønnsaker og salat. Det var himmelsk!!! Lenge siden mat har smakt skikkelig godt. Tror det kommer mye an på hvordan formen min er. Er jeg veldig sliten, er matlaging et ork og jeg orker ikke mye av den når den er ferdig. Jeg er liksom mett før jeg spiser...
På søndag hadde jentungen bestemt at vi skulle ha hamburgere og chips. Når hun ENDELIG bestemmer middag, så lager vi det hun ber om :p Svaret hennes er som regel: Isje spørr meg!
veldig behjelpelig ;) Mannen min ville lage middag, og jeg sa jo ikke akkurat nei takk til det. Jeg kuttet opp potetene som skulle bli til chips, men hamburgerene lagde han fra bunnen av. OMG, jeg trodde jeg kunne spist meg ihjel om jeg kunne :p Han lagde og ordnet akkurat den mengden mat vi skulle ha til hver av oss, men hadde det vært forsyn-deg-selv, hadde jeg sikkert håpet det var enda mer å spise, hehe. Det var fantastisk godt! Middag jeg ikke har laget selv i det hele tatt, kutte opp noen poteter og "marinere" de i olje, salt og pepper er ikke akkurat noe jeg syns jeg skal ta æren for :p Den mannen min er egentlig flink på kjøkkenet, når han gidder å stå der :)
På kvelden ble jeg sittende å gre håret på jentungen. Hun hater det, og det er en evig diskusjon nesten hver gang vi skal finne den forbaska børsten. Prøver å forklare henne at hun slipper mange floker hvis vi grer det om morgenen og kvelden, men hun prøver hele tiden å utsette det til senere. Hun taper hver gang, men gir seg aldri. Hun har veeeeeldig langt hår, eeeegentlig, hehe. Så det og få det vasket, gredd og tørket er ikke gjort på minutter. Hun blir mer og mer lett å ha med å gjøre, men det er fremdeles ikke uten kamp. Har innsett at det må nok klippes litt, iallefall tuppene, men det er veeeeeeldig vemodig å bestille den frisørtimen, så det blir utsatt hele tiden. Se på det her da... :
Kroppen min er utslitt. Jeg aner ikke hvor jeg skal hente energi fra. Er jo ingen jeg kan lempe ansvaret over på, så jeg må jo bare bite tenna sammen å komme gjennom det. I helgen karret mannen min seg opp på lørdag og søndag, så jeg fikk sove litt lenger. Jeg må likevel opp å følge jentungen inn i stuen, sette på tv til henne og til tider lage frokosten. Pappan får ikke lov!!! Det er utrolig slitsomt, for jeg våkner jo til når jeg må gjøre dette, og med alle de gangene jeg våkner iløpet av nattan, så er det jammen ikke mange timer sammenhengende søvn jeg får. Det tar skikkelig på. Jeg fikk sove en god stund på lørdag da :) Mannen tok med seg jentungen til dammen nedi her, sånn at hun kunne mate ender. Han hadde bra vondt stakkars, så jeg er veldig takknemlig for at han faktisk gjorde det. Jeg var fremdeles litt tom for energi, men likevel hadde jeg mer enn hva jeg har hatt de siste ukene. Lillemor og jeg tok derfor turen på butikken for å handle til resten av helgen, mens mannen fikk noen minutter for seg selv ;)
På lørdagen lagde vi oss derfor god middag og koste oss. Biff, hjemmelagde fløtegratinerte poteter, rødvinsaus og grønnsaker og salat. Det var himmelsk!!! Lenge siden mat har smakt skikkelig godt. Tror det kommer mye an på hvordan formen min er. Er jeg veldig sliten, er matlaging et ork og jeg orker ikke mye av den når den er ferdig. Jeg er liksom mett før jeg spiser...
På søndag hadde jentungen bestemt at vi skulle ha hamburgere og chips. Når hun ENDELIG bestemmer middag, så lager vi det hun ber om :p Svaret hennes er som regel: Isje spørr meg!
veldig behjelpelig ;) Mannen min ville lage middag, og jeg sa jo ikke akkurat nei takk til det. Jeg kuttet opp potetene som skulle bli til chips, men hamburgerene lagde han fra bunnen av. OMG, jeg trodde jeg kunne spist meg ihjel om jeg kunne :p Han lagde og ordnet akkurat den mengden mat vi skulle ha til hver av oss, men hadde det vært forsyn-deg-selv, hadde jeg sikkert håpet det var enda mer å spise, hehe. Det var fantastisk godt! Middag jeg ikke har laget selv i det hele tatt, kutte opp noen poteter og "marinere" de i olje, salt og pepper er ikke akkurat noe jeg syns jeg skal ta æren for :p Den mannen min er egentlig flink på kjøkkenet, når han gidder å stå der :)
På kvelden ble jeg sittende å gre håret på jentungen. Hun hater det, og det er en evig diskusjon nesten hver gang vi skal finne den forbaska børsten. Prøver å forklare henne at hun slipper mange floker hvis vi grer det om morgenen og kvelden, men hun prøver hele tiden å utsette det til senere. Hun taper hver gang, men gir seg aldri. Hun har veeeeeldig langt hår, eeeegentlig, hehe. Så det og få det vasket, gredd og tørket er ikke gjort på minutter. Hun blir mer og mer lett å ha med å gjøre, men det er fremdeles ikke uten kamp. Har innsett at det må nok klippes litt, iallefall tuppene, men det er veeeeeeldig vemodig å bestille den frisørtimen, så det blir utsatt hele tiden. Se på det her da... :
Jeg sa i går, ganske tidlig egentlig, at jeg ville innom butikken på vei hjem fra barnehagelevering. Spurte derfor om det var mulig å få noen middagsønsker... Som vanlig kom ikke svarene hagglende mot meg, hehe. Veldig sent på kvelden kom det endelig ett svar fra mannen. Han ville ha kyllingpai med bacon. Jeg kan ikke si det fristet kjempe, men det var endelig et konkret svar og jeg er litt der at siden jeg spiser så lite, så er det helt greit at andre bestemmer hva det er :)
Derfor ble det Junes kylling og bacon pai til middag i dag. Veldig greit at jeg kan lage den før jeg henter i barnehagen. Lot den bare stå i ovnen mens jeg hentet og vips, ferdig når vi kom hjem :)
Kylling og bacon pai:
Paibunn
2-3 kyllingfilet
1 løk
2 gulrøtter
Purre
Salt
Pepper
1 pk filetbacon
2 Egg
Fra en kvart til en halv boks kremfløte
Litt reven ost
Kutt kyllingfiletene i små biter og stek de med litt salt og pepper i stekepanna.
Finkutt løk, purre og gulrøtter og ha dette sammen med kyllingen når den er nesten stekt. La det stå og småputre ca 10 minutter. Rør av og til.
Jeg jukser med paibunnen :O Helt utrolig, men noen ganger gjør jeg faktisk det, hehe. Ha paibunnen i paiform ( ildfast form om du ikke har annet ) og stek den gjerne noen minutter uten fyll. Jeg gjør det for at deigen ikke skal bli så våt når den er ferdig.
Dekk paibunnen med bacon (Jeg liker egentlig ikke bacon, så jeg legger den hel i bunnen, men du kan fint kutte den opp for å steke den sammen med kyllingen) og hell fyllet over.
Pisk to egg med litt salt og pepper, tilsett fløte og rør godt. Hell over paien og strø over litt reven ost. Har du mer av paibunnen igjen, kan du lage remser av den for å legge oppå som et "lokk".
Stekes på ca 200 grader i 30-35 minutter, eller til den ser gyllen og ferdig ut :)
Mannen min som hater restemat, spiser gjerne dette til kvedsmat også ;) Den ække så værst :) Lillemor sa takk for maten ca 3-4 ganger i dag, men fortsatte å spise, så den må jo ha falt i smak hos henne også :)
wow! Jeg er imponert over dine kjøkkenkunnskaper! ;)) Skulle ønske jeg gadd å lage ting fra bunnen av...hvis vi skal ha pai, så kjøpes den rett fra frysedisken.har forsovidt aldri smakt hjemmelaget pai før.. så jeg vet ikke om annet :P Tragisk? Tja..det gjenstår jo å se hvis jeg engang skulle gidde å lage! Sikkert ikke veldig vanskelig, meeen.. Syykt så langt hår jenta di har<3 nyydelig!! Kan godt forstå at du ikke ser helt frem til første hårklipp, men håret hennes blir så mye bedre etterpå, og får vokse enda mer og bli sterkt og tykkere:)) Synd du ikke har blogg på blogg.no, for da hadde det vært veeeldig mye lettere å følge deg siden jeg er der :P hehe! Men jeg prøver å stikke innom en og annen gang for å se hva du styrer med om dagene:))
SvarSlettIda.
Hehe, er ikke så veldig mye å være imponert over tror jeg :p Vi liker som regel maten jeg lager, men kan jo være den smaker grusomt for andre, haha :p Den første tiden jeg bodde for meg selv, ble det mye halvfabrikatmat, noe jeg reagerer fort på. Er en del tilsetningsstoffer jeg ikke tåler, så da var det bare å innse at hjemmelagd var best :) Det er selvfølgelig av og til litt ekstra tid som går til matlagingen, men det er ikke så mye at jeg merker så mye til det. Har kjøpt frossen pai en gang, den leverte vi tilbake å fikk pengene igjen for, haha.
SvarSlettJa, håret har såååå godt av en klipp. Tror vi har vært hos frisøren to ganger :p Sommeren hun fylte 1 og sommeren hun fylte 3 :p Har hendt jeg har klippet tuppene hennes litt selv, men nå er det så langt at nå vil jeg ikke gjøre det selv. Frisøren har også bare klippet tuppene hennes tidligere, så blir vel det samme igjen, men det ække noe gøy,hehe :p
Hadde på blogg.no før. Men, av en eller annen grunn fikk jeg så mye problemer der, så da jeg lagde denne havnet jeg her istede :(
Hehe:P skal ikke være lett!!
SvarSlettHåper du kommer deg på blogg.no:P der er jeg flere ganger daglig og det hadde vært så mye enklere å følge deg ;D Men jeg skjønner jo at det kanskje ikke frister så mye hvis du har dårlig erfaring fra den siden...:)
Må se om jeg orker/klarer/gidder å flytte bloggen over dit, haha. Latskapen lenge leve :p Er helt enig da. Er mye enklere å følge på blogg :)
Slett