Ikke lenger drømmer...

nå skjer det!!!

14 Juni reiste mannen min og jeg til Bergen. Vi besøkte broren hans som bor der, med kone og barn. Vi storkoste oss i noen dager før vi tok toget til Voss. Halv 8 var vi på toget og turet i vei. Rett før ni var på hotellet. Det virket som om dette var et litt eldre hotell, men absolutt bra nok for oss. Det var en relativit stor balkong, med utsikt ut mot vann og fjell. Kjempe deilig. Begge to hadde seg en tur i badekaret før vi tok kvelde. Deeeeeeilig!!

Kl 07.00 mandags morgen sto jeg opp. Det var hardt!!! Har ikke stått så tidlig opp på lenge :p Jeg dusjet og ordnet meg, før vi gikk ned til frokost. Jeg klarte ingenting. Jeg tok et bit av brødskiva, og hadde et par skjeer med frokostblanding. Tror jeg hadde kroppen full av nerver. Da klarer jeg ikke spise. Fra klokken 09-00 til 16-00 var det informasjonsmøte. Det var såååååå mye å ta inn, men heldigvis fikk vi en stor perm med alt som ble snakket om. Jeg hadde jo lest meg opp en del før dette møte, så jeg fikk meg ikke noen aha opplevelser. Men, dagen var intr. og jeg fikk mye å tenke gjennom :) Var jeg ikke 100% sikker før informasjonsmøte, var jeg iallefall det etter.

Vi slappet av på hotellrommet frem til halv 7, da hadde vi bord på en restaurant på Voss. Vossavangen grill & steakhouse. Kjempe god mat, til en ikke så gal pris. Etter maten bestilte vi vin og øl og koste oss med det før vi gikk tilbake til hotellet.

Neste dag sto jeg opp litt før 8. Samme greia igjen. Dusje, ordne meg og ned å spise frokost. Denne dagen tok jeg ingenting på tallerknen. Jeg klarte ikke tanken på mat. Er det noe jeg gruer meg til, går det ofte ut over matlysten. Idag var dagen jeg fikk vite om jeg fikk operasjon eller ikke.

Kvart på ni gikk vi op til sykehuset. Først ble det blodprøver, også vente litt før samtalen med fysioterapeut. Der gikk vi gjennom hva jeg gjorde nå, og hva jeg kunne gjøre videre. Man får mye nyttige tips, så det er absolutt verdt det, uansett utfall. Nå reiste mannen min tilbake til hotellet for å pakke. Utsjekking var kl 12, og han skulle fikse det, mens jeg gjorde ferdig samtalene mine. Det ble litt venting mellom hver "post", men slag i slag ble det ernæringsfysiolog, EKG, veiing, samtale med kirurg, journalopptak, samtale med anestesilege og røngten.

Hos kirurgen ble jeg veid, målt og vurdert. Etter litt samtale med kirurgen sier hun at jeg må ned 8 kilo, og at jeg blir operert i september. WHAT! Var det det?? Det gikk så mye bedre enn jeg trodde, nå var jeg godkjent!!! Jeg har ikke får datoen i september enda, men den kommer nok om ikke alt for lenge. Da blir det 2 måneder på knekkebrødkuren. Det kan bli, eller det BLIR, tøft både før og etter, men jeg kan med hånden på hjerte si jeg gleder meg! 

Mitt store valg

Hele livet mitt har jeg vært overvektig. Jeg har prøvd en drøss av slankekurer. De har funket de, til en viss grad... helt til jeg er ferdig med kuren, selvfølgelig. Da kommer kiloene snikende på med engang. Jeg har prøvd de fleste pulverdiettene. Jeg har prøvd diverse dietter. "Det Danske Hospitalets Kur", en annen lite mat kur, grønnsaksuppekur, lavkarbo og noen andre dietter. Det hjelper lite at de funker der og da, men ikke når man vender tilbake til normalkost.

Jeg er veldig glad i grønnsaker og salat. Det er alltid en av delene ved siden av middagen. Jeg drikker vann, juice og pepsi max, spiser veldig lite fabrikatmat, ikke spiser jeg brød, og ikke sjokoladepålegger og andre veldig søte påleggstyper. Maten skal helst være hjemmelagd, og sånn blir det.

På et tidspunkt fant jeg ut at jeg hadde PCO. Vi prøvde da på å bli gravide, men det tok sin tid. Jeg startet på medisiner som gjode meg dårlig, men til gjengjeld tok jeg av meg 10 kilo før jeg ble gravid. De kom selvfølgelig på under svangerskapet, og fortsatte etterpå.

Jeg føler jeg hadde prøvd det meste. Hva i alle dager skulle jeg gjøre da... Ingenting funket, ingenting hadde langvarig effekt. Det er tungt, og det blir dermed tungt å trene skikkelig. Tankene mine vandret inn på slankeoperasjon. Jeg kjente ingen som hadde tatt det, så jeg syns det var litt ekkelt å skulle søke om noe jeg ikke visste helt hva var.

I Juli 2011 bestemte jeg meg! Jeg søker. Da hadde jeg også hørt om flere som hadde operert, deriblandt venner og familie. Siden dette var på sommeren, ble legetimen ganske sen. Jeg fant ut jeg skulle melde meg inn på treningstudio for å trene så godt jeg kunne.

20 Juli kræsjer jeg, ryker korsbåndet og ødelegger minisken. Kneet er helt ødelagt. Null trening!
I september blir henvisning til lankeoperasjon sendt. Innen kort tid får jeg svar. Innen 29.september.2012 skal jeg ha vært inne til tverrfaglig vurdering. Imellomtiden går jeg til fysio mens jeg venter på kneoperasjon. Månedene er lange og tunge.

Jeg benytter meg av fritt sykehusvalg. Jeg søker der det er halve ventetiden. Nytt brev kommer, med beskjed om rett til vurdering innen 29.oktober.2012.

April kommer også, nå er det tid for kneoperasjon. Jeg kommer dagen før operasjonen, kirurgen sier nei. Vekten din vil bli et problem for meg. Du må ha slankeoperasjonen først. Jeg forklarte at jeg kun hadde søkt, jeg hadde ike fått den. Jaja, jeg måtte iallefall ha den først. Ny vurdering skulle da skje iløpet av høsten.

I mai 2012 komemr brevet. Informasjonsmøte ang vektoperasjon, 24 august! Hurra.
Et par dager senere kom enda et brev. Informasjonsmøte ang vektoperasjon 18 JUNI, og samtale med kirurg 19 JUNI. HURRAAAA!!! Det lønnet seg å bruke fritt sykehusvalg.

Pasientreiser har bestilt flybilletter til meg, og jeg har booket hotellrom til mannen min og meg. Han får være med på informasjonsmøte. Syns det er veldig fint. Da vet han hva jeg eventuelt skal igjennom, og han kan se det fra en annen side.

Det er et stort valg, og jeg kjenner nervene kommer. Det er bare en uke til vi reiser. Vi tar noen ferie dager hos familie i samme slengen, før vi reiser videre til hotellet og sykehuset.

Det største skrittet er rett rundt svingen. Nå gjenstår det å få dette godkjent. Det er så mange tanker og følelser som er i sving, at jeg trenger en plass å gjøre av alt. Derfor blir dette min lille friplass :)