En liten titt på dagens middag

Kan bli spiselig tror jeg:-) Må jo bare teste ut litt forskjellig for å se om det går:-)

Jeg brunet kjøttet i stekepanne, surret litt løk oppi, heiv det oppi en gryte for så å koke ut av panna. Hadde litt ekstra vann oppi, sånn at det ble litt kraft ut av det. Lot dette småkoke litt med en chili i og opphakket tomat, før jeg hadde gulrøttene oppi. Dette kokte til gulrøttene begynte å bli litt møre. Da hadde jeg aspargesbønner og paprika i. 

Det var absolutt ikke vondt, det ser kanskje litt kjedelig ut, men kan love suppa sparka fra seg :) 

Kjøttsuppe ala UneMi:

4 dager!!

Nå har vi vært hjemme noen dager. Kom hjem på mandags kveld. Jeg hadde egentlig tenkt å trene, men jeg var så sliten at det ble utsatt. Jeg hadde nytt mot på tirsdagen, men først var det tannlegen med snuppa, så vandret vi rundt på kjøpesenteret til snuppas legetime. Hun la inn dren 17 august, og det falt ut bare noen dager etter. Øret væsker, renner som en foss og er betent. Det andre drenet ligger fint og har derfor ingen problem med det øret. Jeg hadde krysset fingrene for at nå var øreproblemer over for en liten stund, men jeg tok feil! Syns så synd på jenta mi som skal ha så mye problemer. Har jo hatt det siden hun var 1 år stakkar.

For å være ørlig, det ble ingen trening på tirsdagen heller! Jeg var og er fremdeles veldig sliten. Lurer på om det ikke bare kommer av en 10 dagers ferie alene med snuppa, men også tanker og følelser om det som er rett rundt hjørnet. Jeg tror man kan reagere forksjellig, og det finnes derfor mange muligheter for hvordan jeg skal fungere. Det at jeg blir sliten og at jeg føler meg litt smådårlig, er nok min reaksjon på operasjonen. På onsdagen spurte jeg svigerinnen min om hun ville trene, så da fikk jeg trent sammen med henne. Litt mer motiverende da. Jeg tenkte jeg skulle droppe torsdagstreningen, da jeg hadde så vondt i kneet, men plutselig sto jeg å fant frem treningsklær, halv ni på kvelden, så da ble det trening likevel :) Idag blir det trening igjen, med svigerinnen min. Motivasjon, kom til meg!!

Hadde veiedag i dag, men vekten har stått stille siden forrige fredag.

Vekt start: 123,3
BMI start: 44,23

Vekt nå: 113
BMI nå: 40,52

-10,3kg

Krysser fingrene for at den skal gå enda litt mer ned, selv om det ikke er mange dagene til jeg reiser! Jeg begynner å tvile litt på vekta mi også. Jeg veier meg 3 ganger om gangen, for å se at tallet er det samme. De siste dagene har tallet variert med opp til 6 kilo! Jeg blir helt stresset og vet ikke helt hva jeg skal tro eller tenke lenger. Kanksje på tide å kjøpe seg en ny. Jeg vet den veier forskjellig fra plass til plass her i huset, men jeg har jo hatt den på samme plass hver gang. Jeg får bre håpe at den stemmer, at det fremdeles er -10 kilo og at Voss er fornøyde nok når jeg kommer.

Igår ringte jeg endelig pasientreiser :) Flyreisen er bestilt. Reiser tidlig tirsdag, tar tog til Voss, og er fremme på sykehuset i 18tiden. Jeg blir operert som nr 2 onsdag 5 september, og jeg tror dette er ca kl 11. Jeg blir skrevet ut på fredagen (om alt er som det skal), blir hentet av svigerinne og svoger, blir med de hjem, siden de ikke henter meg før i 18 tiden, og vi ikke er  i Bergen før 20 tiden. Da syns jeg det ble bedre å sove en natt hos de, sånn at jeg vet jeg orker reisen dagen etter. Jeg vet allerede at det skal bli godt å komme hjem til mann og barn. 

Har allerede begynt å tenke så smått på hva jeg må pakke i kofferten. Hva slags serier jeg skal legge på macbooken, og hvilke bøker jeg skal ha med. Om jeg får bruk for noe av dette, det vil tiden vise, men jeg vil ha muligheten om det blir sjans for det. Jeg har jo nesten 2 timer å slå ihjel i Bergen, så jeg må ha noe å lese på iallefall. Kjenner det litt i magen nå, ikke for operasjonen, men for det å reise alene. Jeg liker IKKE å reise alene!

Yes!

Nå nærmer ferien vår her på østlandet seg over. Vi har hatt en kjempe koselig tur med mye innhold. Har vært veldig redd for at ting skulle gå alt for galt mens vi var her. Jeg veiet meg da jeg kom hit, for å se om differansen fra min og søss sin vekt var stor. Igår skeiet jeg jo litt ut i pappa 50 årsdag, men jeg var mye flink i forhold til hvordan jeg hadde vært tidligere. Jeg har likevel oppnådd delmål 1.

Vekt start: 123,3
BMI start: 44,23

Vekt nå: 113
BMI nå: 40,52

-10,3kg

Nedgangen i uken som kommer blir derfor en bonusnedgang;-)

Pitteliten forandring

På informasjonsmøtet på Voss fikk vi beskjed om at de ville ringe oss 2 uker før operasjonen. Da skulle de høre hvordan vektnedgangen gikk og sånn. Idag ringte de meg. Det ble ikke nevnt noe som helst om vekt og samtalen var utrolig kort.

Jeg skulle opereres 4 september, men den dagen er det ingen lege som kan operere meg. Jeg ble derfor flyttet til 5 september og må nå møte på sykehuset kl 9 om morgenen. Jeg må ringe de tilbake i morgen tidlig å spør pent om jeg kan få komme på tirsdagskveld. Blir litt vanskelig å reise fra stavanger til voss før ni om morgenen altså.

Jeg trodde selvfølgelig de ville høre om hvordan kuren hadde gått. Om jeg hadde klart det jeg skulle og hvordan det lå an, men altså... Ingenting ble spurt om. Jeg begynte da å lure på om denne personen som ringte meg ikke hadde noe med dette å gjøre, men det er jo litt rart, siden de faktisk skulle ringe meg to uker før. Jaja. Er vell sånn det er. I morgen må jeg i alle fall ringe å høre om jeg kan sove der, så jeg slipper å gamle på buss til Bergen sentrum så tidlig om morgenen. Den positive siden: Jeg får en ekstra dag med hard trening :D Jeg gleder meg til å komme hjem å få trent skikkelig. 10 dager uten ordentlig trening er kanskje ikke så lurt så nærme operasjonen.

13 dager

Snart er det min tur!

Idag er det 13 dager til opersjonen min. Jeg befinner meg fortiden på østlandet, hjemme hos familien min. Idag har jeg parkert rumpa mi på farmen til pappa. Dette er terapi for sjelen. Bare det å komme kjørende ned bakken, se havet som strekker seg så lang øye kan se, hundene som kommer løpende mot deg, hestene som kommer for å hilse på, og det beste av alt, det er her verdens beste pappa befinner seg. Det er ingen hemmelighet, jeg ER og jeg vil alltid være ei skikkelig pappa-jente. Den største og viktigste støtten jeg har hatt og fremdeles har her i livet, kommer fra pappan min. Det er fantastisk godt å vite at han alltid er der for meg. Alltid har gode råd og støttende ord når det trengs. Alltid er skulder å gråte på, og alltid en spøk på lur. Pappan min er fantastisk.

Det er ganske så kjipt å bo så langt borte fra familien min. Man må alltid planlegge så mye før man kan komme. Man må også ha penger til det. Det er faktisk ikke billig for en hel familie på fly. Når vi da først kommer hit er det etterlengtet og fantastisk.

Idag lagde jeg kyllingfilet marinert med yoghurt naturell og karri, og en skikkelig salat til. Rett over 300kcal. Var kjempe godt. Tenkte at når jeg først er her, kan jeg jo lage middag til familien min, og samtidig lage noe som jeg kan spise, uten å måtte plukke vekk det ene og det andre.

Om 12 dager befinner jeg meg på Voss. De 2 siste kiloene vil faen ikke av!!! Jeg kjenner jeg blir helt stressa. Det tror jeg ikke er så lurt. Tviler på at vekta vil gå nedover så lenge jeg stresser. Når jeg komemr hjem skal jeg bo på treningsenteret, hehe. Om jeg så må, skal jeg sulte meg. Neida.. Joda.. Eh… :)

Igår laget mamma pangasius til middag siden jeg ønsket fisk. Ingen av oss hadde noen gang smakt en sånn fisk, men ovnstekt med salt, pepper, sitron og purre.. mmmm. Dette skal jeg lage mer av. Når det står noe godt på bordet, samma hva det måtte være, ser jeg ¨på mamma å spør om jeg kan få. Hun svarer nei, og jeg kan puste lettet ut og vite at jeg ikke sprekker :)

Jeg kan ikke forklare hvor godt det er at så mange støtter meg i valget. Som mener at jeg tar et riktig valg. Hadde vært grusomt om folk ikke støttet meg i dette. Har snakket med de som faktisk mener at dette ikke vil gi meg noe bedre livsglede. Finner det ganske merkelig at andre kan fortelle meg hva som er rett for meg.

Jeg skal vise de jeg!

Uke 7

Imorgen er den 7 uken over. Jeg veiet meg idag siden det blir full fres i hele morgen. Til tross for at jeg ikke har trent, har det heldigvis skjedd noe:) Er fremdeles syk, og jeg liker det ikke! Vekten går så seint fra før, jeg stresser med å klare kravet før de ringer fra Voss, og jeg følte treingen hjalp meg i riktig retning, med tanke på vekt og kneet. Kneet mitt har vært skikkelig vondt hele uken jeg ikke har trent. Jeg tror treningen har hjulpet med å holde kneet i god nok form. Så fort jeg har kommet hjem fra ferie, håper jeg at ejg er blitt frisk som en fisk, og kan derfor hive meg på full trening igjen! Da blir det hver dag, sånn som tidligere.

Dette var også første uken min på pulverkur. eg har IKKE gått 100% på pulver, men jeg har byttet ut 1-2 måltider med det. Følte det ble litt lettere å få i seg flere måltider da. Siden jeg har vært så dårlig, har ikke matlysten vært her, og jeg har hatt problemer med å få i meg den mengden jeg burde. Spiser man for lite går man heller ikke ned... En ond sirkel dette her. Pulveret har gått greit. Det er ikke så alt for ille å drikke det med melk, men med vann, smaker det.... utvannet sjokolade... Ikke sånn kjempe godt akkurat. Har shaken i frysa i 10-20 minutter. Da blir den faktisk enda litt lettere å drikke.

Pulveret blir pakket med i kofferten, sammen med treningsklær. Ingen tid til avslapning selv om man skal på ferie :)


Vekt start:123.3
BMI start: 44.22

Vekt nå: 115,4
BMI nå: 41.38 

- 7.9 kg.

Jeg har straks gått ned 8 kilo! Det er jo det som er kravet. Meeeeen, som jeg har sagt tidligere: Jeg gikk jo ut ifra vekten jeg hadde før jeg reiste til Voss. Jeg har derfor fremdeles 2 kilo til som må av. Og helst mer enn det, bare for å være på den sikre siden. Jeg er ikke sikker på forskjellen fra Voss sin og min vekt, siden jeg glemte å veie meg den dagen jeg kom hjem. Krysser fingrene enda litt til :)

Hater det

Fremdeles syk, det går bare en vei, nedover... Ingen matlyst, ingenting smaker, ingen trening, jeg STRESSER!!! Jeg føler disse siste ukene nå er veldig avgjørende. Jeg vil ikke sitte her om noen uker å få beskjed om utsatt operasjon, bare pga den dumme vekta. Er ikke så mye anderledes jeg kan gjøre heller... Jeg skal fortsette med pulveret til det ikke er mer igjen. Kjøpte 3 sjokoladebarer som jeg har delt i to. Har spist halve om gangen, noe som har funket veldig greit. Jeg spiser rimelig seint fra før av, og disse barene er det en del tyggemotstand i. Jeg kunne sikkert klart å få i meg enda mere på en gang, så jeg blir jo ikke akkurat stappmett, men det skal jeg jo heller ikke bli.

Jeg trodde aldri jeg skulle si dette, men jeg savner treningen. Har hatt treningsfri i 4 dager, og jeg føler meg nesten litt skylding. Bare pga den dumme influensaen. Planen har vært å trene hver dag, men hver dag sa formen min at jeg burde holde senga. Jeg ville trene idag også, men fremdeles har jeg så vidt energi til å reise meg opp, så det blir utsatt enda litt til. Har lyst på en vidunderkur! Den følelsen jeg får når jeg kommer hjem, utslitt, svett og trøtt, er bare fantastisk. Jeg kjenner jeg har gjort noe som er godt for kroppen. Gleder meg til operasjonen er ferdig, så jeg kan få brukt hele treningsenteret. Man kan virkelig bli avhengig av trening... Når jeg trener får jeg mindre trang for å spise ting som ikke er bra. Kanskje en liten del av hjernen min faktisk skjønner at treningen er bortkastet hvis jeg skal spise mat eller godteri etterpå, hehe. Ganske så greit igrunnen:)

Sååå deeeeeeeilig... Ehh... Den er helt grei, men det er ikke akkurat kjempe godt. Den er sinnsyk tykk, så jeg sitter å småtygger på shaken, hehe. Nå er jeg jo syk, så den smaker jo ingenting likevel. 

Den skal egentlig blandes ut med lettmelk eller skummet melk. Jeg har blandet den mest ut med vann. Man smaker jo en liten forskjell, men det blir mindre kalorier i en sånn shake ute melk, så jeg får tvinge i det i meg hvis det blir grusomt med tid og stunder :)

Nei, nå har jeg brukt lang nok tid på å skrive. Får legge meg helt ned i sofan å tulle ullteppet mitt rundt meg. Natta ;)

24 dager igjen

Det nærmer seg med stormskritt. Syns jeg akkurat var på Voss, jeg... Da fikk jeg beskjed om at det var 3 månder til min gruppe skulle opereres... Nå er det ikke en måned igjen. Om 23 dager er jeg på vei til Voss igjen. Jeg gruer meg som en tulling!!! Gruer meg ikke til operasjonen. Iallefall ikke enda... Jeg gruer meg til å reise alene. Jeg har angst for å reise i store byer helt for meg selv. Jeg har bodd i Bergen, og det er den byen jeg syns det er skumlest å reise alene i... Jeg likte det ikke da jeg bodde der engang, så jeg liker det iallefall ikke nå... Jeg skal tross alt bare fly til bergen, ta flybussen til byen, gå på toget, gå av i Voss, også gå opp til sykehuset. Likevel skremmer det livet av meg... Blir uvell av tanken...

Det betyr også at jeg ikke har mange dagene på meg til å bli kvitt de siste kilone... Jeg merker kroppen hadde godt av en dag fri igår. Gå fra å trene så vidt (føler ikke fysioen er skikkelig trening) til å trene nesten hver dag, har kroppen fått føle på. Likevel har jeg syns det har vært godt men når formen hangler, har det vært litt hardt. Idag holdt jeg bare ut en time. Da orket jeg ikke stort mer. Kroppen var som et aspeløv. Treningsfri imorgen, også blir det kino med lillemor og trening. Det er jammen hardt å leve :)

Er redd ukene som er igjen kommer til å gå alt for fort. Siden jeg har vært sykemeldt i over ett år nå, skal jeg inn på møte for å høre om de kan tilby meg en annen stilling til onsdag. På torsdag skal lillemor på sykehuset for en liten operasjon og senere på kvelden er det foreldremøte. Fredagen bærer det avgårde hjem til familien min, og der blir vi i over en uke. Når jeg kommer hjem er det bare en uke hjemme, så bærer det avgårde for å starte mitt nye liv. Hjelp!

På vei inn i uke 7

Da var ferdagen her, vekta sto klar, jeg var ikke klar, men det måtte jo gjøres :p Syns badevekta ler av meg hver gang jeg slår den på... Den er ganske stygg skjønner dere! Tror den hadde fått et illebefinnende idag... Vekta hadde nemlig gått ned! Hurra for det, liksom:)

Vekt start:123.3
BMI start: 44.22

Vekt nå: 116.5
BMI nå: 41.78

- 6,8 kilo

Men, så fant jeg igjen boka jeg skreiv ned vekt i, helt i starten. Jeg har jo regnet feil.. Før jeg reiste til Voss veide jeg meg. På voss viste vekta 121. Da jeg startet knekkebrødkuren var vekt 121. Sååååå, jeg har fremdeles 3 kilo igjen, ikke bare 1kg som jeg tenkte til morgenen idag. Jaja, sånn kan det gå. Jeg har jo fremdeles litt tid på meg.

Startet med pulver idag. Blandet den sånn som det sto på pakken, den smaker jo litt rart, men hva skal man forvente. Den var ikke så ille, så jeg skal klare å få den ned :)

Mitt navn er June, og jeg har ofte uflaks! Idag var ejg på apoteket for å kjøpe bedøvelseskrem til snuppa. Der lyser allevo pulver og supper mot meg. TA 3 BETAL FOR 2! Jadddaaa..... Jeg kjøpte jo to pakker med NOKA igår, til over 200 pr stk. Allevo kostet mye mindre! Typisk meg!!! Litt sent å gjøre noe med det nå, men kjipt, det var det. Kjøpte heller noen allevo sjokoladebarer, som også var 3 for to. Fikk brukt litt av tilbdet, liksom :p

Formen er dårligere idag, enn det den var igår. Trening blir det uansett. Jeg tok meg fridag igår, for å komme meg, men siden det ikke skjedde, så får jeg ta å gjøre mitt beste likevel. Skal trene med svigerinnen min, så jeg blir ikke helt alene heller :) Det hjelper litt av og til. Når jeg har trent alene, har jeg faktisk vært helt alene på treningssenteret. Sist jeg trene alene var det en der da jeg kom, men han gikk med engang:p Sier litt om hvor lite senter det er, hehe.

Forandring

Idag har jeg kjøpt meg noka shakes. To pakker ble kjøpt, sånn at jeg kan ha to måltider med noka, og to vanlige måltider. Håper at dette tar knekken på de resterende kiloene! Har lite lyst å si til Voss når de ringer, neeeeeei, jeg har fremdeles 3-4 kilo igjen.... Farveeeeellll operasjon! Har lite lyst å utsette den bare fordi jeg manger noen kilo altså! Jeg har fra før jeg startet på kuren, gått inn med positiv innstilling. Likevel ødelegger det litt, når ting liksom ikke skjer. Det er jo en grunn til at jeg har valgt denne veien, og jeg var klar over at det kunne gå litt treigt, siden det har gjort det på alle andre kurer også, men jeg hadde vel håpet det gikk litt bedre enn hva det har. Jeg får bare prøve den nye "dietten" min, håpe det hjelper også trene for harde livet.

Jeg satte meg mål forrige fredag om å trene alle hverdager. Jeg trente søndag, mandag, tirsdag og onsdag. Skulle trent idag, men formen min er dååårlig. Redd jeg brygger på en influensa/forkjølelse. Det passer seg ikke! Lillemor skal operere neste uke, så hun kan absolutt ikke bli syk. Veldig kjedelig for henne om hun blir smittet pga meg. Det ble derfor ingen trening idag. Hun jeg skulle trene med måtte også avlyse, så da gadd jeg ikke presse meg. Likevel sitter jeg med litt dårlig samvittighet pga det.  Men jeg vet jeg hadde krepert. Bare en liten gåtur tar knekken på meg. Krysser fingrene for at en god natt søvn gjør susen. Skal tross alt passe niesene mine imorgen, så pappan får trent. Da må jeg jo bare være frisk :D

Vi var på middag idag. Ble servert pølser i brød med grønnsaker og ost, gratinert i ovnen. Var kjempe godt, jeg ble kjempe mett og dårlig! Hvis jeg får i meg slike ting som pølsebrød og andre ting med masse kalorier i blir jeg uvell. Det er vel egentlig en god ting :)

Nå skal jeg legge meg på sofaen, pakke meg inn i ullteppet og bare slappe av :)

Her trener jeg

Sport 4 You heter treningssenteret jeg trener på.  "Senteret er delvis selvbetjent og alle medlemmer får et personlig nøkkelkort slik at man kan komme og gå som man vil." Jeg digger det! Man kan komme fra 05.00 om morgenen, og man kan trene frem til kl 24.00. Dette gjelder alle dager, hele året. Det spiller ingen rolle om det er en vanlig mandag, eller om det er julaften :) Syns det er veldig fint at jeg kan komme akkurat når det passer meg. Dette er et ganske så lite senter, men det har iallefall det jeg trenger :)

Dette er det jeg vil kalle kardio-rommet :) 4 møller, to "ergometersykler" (Litt usikker på hva de faktisk heter), 1 romaskin 1 elipsemaskin og 4 spinningsykler. Det er i dette rommet jeg bruker mest tid. På søndag og tirsdag trente jeg her og i styrkerommet, og på mandag trente jeg kun her inne. Her er det ogå store vinduer, så jeg kan se ut på verden (les: klepp auto, jærhagen, rundkjøringen med den dumme store fuglen og noen andre butikker) å drømme meg bort.

Styrkerommet! Det er ingen hemmelighet, at det er dette rommet jeg liker BEST! Dessverre er det ikke optimalt å trene bare styrke når man skal ned i vekt. Jeg får heller unne meg litt mer tid her etter operasjonen :)

Det er utrolig deilig å kunne reise hit å trene. Jeg får mye mer motivasjon her, enn hva jeg gjør hjemme, på de apparatene vi har. Jeg bruker de KUN om det skal være umulig å komme seg til treningssenteret ( som tross alt bare er en 5 minutter sykkeltur unna). Jeg mister så fort motivasjonen hjemme, selv om jeg enten hører musikk, eller har på tv. Nei, da trener jeg heller her, nesten gratis :D 

Nå har jeg trent søndag, mandag og idag, men jeg skal prøve å få til en liten kardiorunde imorgen også. Kjenner kneet er litt uenig, men jeg sier ikke nei, før jeg blir tvunget.

Gastric Sleeve

Det er mange som ikke vet hva disse operasjonene egentlig går ut på. Det er nok en stor grunn til alle fordommene som er ute å går. Jeg syns det er trist, at så mange føler de må holde det litt sjult, for tenk hva andre kan finne på å si. Jeg er litt der selv. Jeg holder det ikke sjult, men jeg har ikke sagt det til alle heller. Der det har falt seg naturlig, der har jeg nevnt det, men jeg vil selv ha kontroll på hvem som vet hva. Dette innlegget er hentet herfra .

_____________________________________

Pasienter som har fått gastric sleeve blir fortere mett og får nedsatt appetitt. Vekttap er et direkte resultat av en slik operasjon. Du vil også få andre helsemessige fordeler som øker din livskvalitet.  

Gastric sleeve (sleeve-gastrektomi) er et kirurgisk inngrep som kun omfatter magesekken, og innebærer ingen kirurgi på tarmen. Ved gastric sleeve fjernes ca. to tredjedeler av magesekken, noe som gjør at du blir fortere mett og får nedsatt appetitt. Den mindre magesekken hindrer matinntak og gjør at du bare spiser litt om gangen. Maten går raskere over til tynntarmen. Dette påvirker hormonene i tarmen, som blant annet påvirker sukkersyke (diabetes) i gunstig retning. Dessuten fjernes også det viktigste stedet i kroppen for produksjon av spesielt sulthormonet gherlin, noe som gjør at du får nedsatt appetitt.

Operasjonen er ikke reversibel. Dette betyr at operasjonen og forminskelsen av magesekkvolumet er permanent og kan ikke gjøres om. Denne metoden har vist seg - for de ikke aller tyngste pasientene - å på sikt gi tilfredsstillende vekttap og effekt på eventuelle tilleggssykdommer, samtidig som risikoen for bivirkninger og komplikasjoner med høy sannsynlighet er mindre enn ved andre fedmeoperasjoner.

Komplikasjoner og bivirkninger

Kirurgen operer med kikkhullskirurgi, noe som reduserer risikoen for komplikasjoner. Kikkehullkirurgi betyr at du bare får 5 små snitt på magen.  Alvorlige komplikasjoner oppstår sjeldent ved kikkhullskirurgi. Men som ved andre kirurgiske inngrep kan ulike problemer og komplikasjoner kan likevel oppstå. Ved gastric sleeve forventes 1-4 % av de opererte å få lette eller mer alvorlige komplikasjoner. Faren for komplikasjoner reduseres som tiden går og en uke etter operasjonen anses faren å være svært liten. Siden vi kjenner til hvilke komplikasjoner som kan oppstå, gjør vi vårt ytterste for å redusere sjansene for at de oppstår. Komplikasjonene som oftest kan oppstå er:

• Blødninger: Alvorlige blødninger som krever blodoverføring er svært uvanlig (færre enn 1%).
• Blodpropp: På grunn av økt risiko for blodpropp ved kirurgiske inngrep får alle som opereres blodfortynnende sprøyte kvelden før - og etter operasjonen.
• Lekkasje fra magesekken: Magesekken stiftes med trippel titaniumstifter som er svært solide. Lekkasjer er sjeldne og opptrer hos færre enn 2 % av pasientene.
• Infeksjoner: Alle kirurgiske inngrep medfører en økt risiko for infeksjoner, som lette sårinfeksjoner, urinveisinfeksjon eller lungebetennelse.

Effekt av gastric sleeve

Operasjonen vil hjelpe deg til et vekttap, men det er svært viktig å være klar over at operasjonen i seg selv sjelden eller aldri er tilstrekkelig til å opprettholde et varig vekttap. Vel så viktig er endring i livsstil. Colosseumklinikken tilbyr oppfølging etter operasjonen og gir deg god råd om kosthold.

Tatt herfra.

Min første sykkeltur... På over 1 år.

Da lillemor startet i barnehagen, var det litt langt å gå. Vi ville fort brukt 40-50 minutter, noe jeg syns ble litt lenge, siden barna får frokost i barnehagen. Jeg fikk da min gamle sykkel i ok stand, men den hadde ikke plass til sykkelvogna. Noe jeg har tenkt etterpå har vært bra. Den syklen er ikke helt stødig, på hverken bremser eller gir. Mannen fikk da lånt en gammel sykkel, sliten på alle måter, vondt å sykle på, kjetting som tullet en gang i blandt, men som klarte å ha sykkelvogna festet.

På vei til denne barnehagen, va det bare oppover. Jeg syns det var så deilig å få den lille trimmen på morgenen, men rumpa mi fikk gjenomgå. Det var fryktelig tungt med den store sykkelvogna, og kun 3 gir ;) Da lillemor ble litt større, byttet vi ut vogna med sete. Derfor ønsket jeg meg sykkel etter en liten stund. Snille mannen min kjøpte da sykkel i 1 års bryllups gave. Jeg var sååååå glad. Den var en drøm å sykle på, og jeg planla sykkelturer på morgenen. Jeg ville sykle til jeg ikke orket mer, sykle hjem, for så å hente igjen senere på dagen. Jeg hadde funnet meg flere ruter å sykle, sånn at jeg slapp samme turene hver dag. Jeg så liksom et telys i tunellen. Kanskje dette ville hjelpe på vekta. Syklen fikk jeg i midte Juni. 20 Juli kræsjer jeg. Syklen ble kun brukt en måned... Jeg har prøvd meg på sykkeltur tidligere, men kneet stopper meg lenge før jeg har fått startet skikkelig.

Igår bestemte jeg meg! Nå har jeg fått trent kneet enda mer, jeg klarer å gå mer og fortere, og da regnet jeg med at kneet var sterkere. Sykkelen skulle prøves. Mannen min har brukt sykkelen det siste året, så det var jo en evig kamp å få ned sykkelsete. Etter nærmere 40 minutter med leting og forbanning, fant vi det vi trengte, og sete ble lavere. Jeg pakket bagen og jeg syklet avårde. DET GIKK!!! Jeg følte jeg måtte lære å sykle på nytt, men det gikk jo bra. Jeg klarte å sykle da motstanden kom, og jeg ble så glad. Tror ikke det er mange som kan forstå seg på den gleden jeg hadde da. Jeg klarte noe jeg ikke hadde klart på over ett år. Det feiret jeg da med en time på treningssenteret! :) Jeg var heeeeelt alene!! Ikke et eneste menneske var der, eller kom, så lenge jeg trente der. Jeg syklet derfor glad og fornøyd hjem igjen. Jeg hadde trent, selv om jeg var sliten etter treningen kvelden før, og jeg hadde syklet. Der og da skulle jeg ønske det var lenger vei hjem, men jo mer kneet klarer, kan jeg jo legge til en sykkel tur kun for treningens skyld.

Derfor syklet jeg lillemor i barnehagen idag, og hun lo og koste seg. Hun syns det var veldig stas å få sykle på mamma sin sykkel igjen, så jeg måtte love å hente henne igjen også. Glede for store og små :D

Uke 5

Ja, da var uke 5 straks over, og jeg beveger meg fryktelig fort inn i uke 6. Kjenner panikken sprer seg litt nå. Kroppen min vil virkelig ikke la meg gå ned... Jeg har sluttet med gåturene mine, men jeg har jo startet på Sport 4 you. Startet på søndagen som var, så når denne uken er over, har jeg trent 4 ganger og hver gang 1,5 time. Jeg gir alt jeg har, så jeg må bare håpe jeg gjør det rett. Jeg må også håpe jeg ikke bygger muskler, men kun går ned i vekt.

Har tenkt at jeg kanskje skal prøve å trene på morgenene, når jeg har levert snuppa i barnehagen, men hovedsaklig på mølla, elipsemaskin og sykler. Svigerinna mi er ferdig med permisjonen sin nå, men hun håper hun skal få trent 3 ganger i uken, og da har jeg tenkt å hive meg på for kardio og styrketrening.

Jeg satser på at dette går greit, så når jeg få lønn igjen er det innkjøp av en eller annen form for pulver. Aner bare ikke hva som er best, så får sjekke litt ut. Her må noe drastisk skje, skal jeg klare å nå målet mitt før Voss ringer meg.

Vekt start :123,3
BMI start: 44.22

Vekt uke5: 117,7
BMI: 42.21

- 5,6kg

Er 4-5 kilo til mulig?

Du kjenner du lever

Når hele kroppen har vondt! Men, så deilig likevel ;)

Var igjen på trening idag, sammen med svigerinnen min. Jeg føler absolutt ikke jeg passer inn der. De som alt trener der, de er i god form og alt det der. Så kommer -store- meg liksom. Haha, sånn kan det gå.

Den halvannen timen går altså så fort!!! Jeg syns liksom den er over, før den starter, men fortvil ikke! Jeg kjenner det i kroppen. Flere av apparatene var helt forferdelige å bruke idag, rett og slett fordi jeg var så støl i armene etter søndagens treningsøkt. Det føles ut som om noen har banka den ene armen min, så det var litt ekstra tungt og smertefullt. Jeg lurer på hvor mange kalorier jeg egentlig forbrenner på 1,5time... Jeg har jo lagt mellom 700-1000 kalorier på skogsturene mine, men nå har jeg ikke en anelse og jeg merker jeg blir veldig usikker. Har blitt litt opphengt i kalorier kan man si. Nei, neste uke bestiller jeg meg en "kaloriklokke" :)

Er spent på hvordan kroppen føles imorgen. Da er den vel enda mere sår, hehe. Idag var det faktisk så ille at jeg mistet den lille tekopp tallerknen min, med et lite knekkebrød på, rett i gulvet. Jeg klarte faktisk ikke holde det. Man skal lide litt under prosessen må man da forstå.

Imorgen skal jeg opp på treningsenteret igjen. Da skal jeg få signert innmeldingspapirer, også får jeg nøkkelkortet mitt. Juhu. Da trenger jeg ikke være avhengig av de andre for å reise å trene. Håper at jeg skal kunne være så flink, at jeg får reist å trent de dagene jeg leverer i barnehagen. Målet i første omgang er å være med å trene 3 dager i uken. Nå får jeg jo mitt eget kort, så da kan jeg trene på egenhånd, å håper jeg skal få sneket inn en økt eller to til i uken. Håper bare den treningen jeg faktisk gjør har litt effekt. Jeg svetter jo som en gris, så det burde den!!

Nei, nå er jeg lei av å vente på mannen min som skal komme hjem, så nå legger jeg meg, drømmer søtt og håper at kroppen ikke er så aller værst imorgen tidlig.

God natt :)