Et nytt steg er tatt

De siste ukene har jeg rett og slett følt at alt har gått til helvete. Jeg mistet motivasjonen siden vekten sto stille. Jeg følte jeg feilet igjen. Jeg startet å tenke at jeg tydligvis ikke skule få lov å oppleve noe av det jeg selv ønsker. De drømmene jeg har fått og har hatt så lenge. Jeg klarer ikke engang det lille kravet for å få lov å ta det store skrittet. Jeg følte meg hjelpesløs.

Jeg er så utrolig heldig! Jeg har giftet meg inn i en fantastisk familie. Jeg føler meg skikkelig hjemme her. Jeg føler jeg passer inn. Jeg føler de godtar meg akkurat som jeg er. De støtter meg på alle måter.

Igår var jeg på besøk hos svogeren og svigerinnen min. Det ble en del prat om operasjonen, og det var fantastisk godt å få høre at de virkelig støtter meg, at de faktisk respekterer meg for det valget jeg har tatt. Svogeren min og jeg ble sittende oppe til klokken ble 4 til morgenen. Han har tatt på seg jobben med å trene meg. Jeg startet opp med egentrening hos fysioterapeuten min. For å kunne trene 30 dager, koster det meg 1500kr. Meldte jeg meg inn på treningsenteret de var på betaler jeg kun 250kr i måneden. Jeg har vært klar over det lenge, at prisen er så lav som den er. Jeg er dessverre litt treningsky. Jeg liker ikke å trene blandt mange mennesker og jeg liker ikke å trene alene på sånne senter. Dette er et senter du får eget nøkkelkort til. Det er egentrening, men du kan få satt sammen en treningsplan og du kan få personlig trener. Da vi satt å pratet om at jeg sikkert ville finne de samme apparatene på Sport 4 you, og selvfølgelig mange andre, enn det jeg har tilgang til hos fysioterapeuten min, ble registrering sendt. Jeg ble plutselig medlem! Svogeren min har planen klar sier han. Jeg tror jeg burde bekymre meg, men jeg gleder meg. Jeg trenger noen som kan pushe meg. En som setter forventinger, og som tvinger emg til å prøve litt ekstra. Jeg har nå gått ned 5 kilo, jeg mangler 3 til. Jeg vil prøve på mer enn det, men siden det har stått stille så lenge, vil jeg ikke forvente for mye. De neste ukene blir harde. Jeg skal virkelig få kjenne det på kroppen.

Jeg var med svigerinnen min idag, på min første treningstime på lange tider. 1,5 times trening. Jeg sjelver i beina enda, men guuuuu så godt!!! Jeg gleder meg til neste time!

Litt deppa...

Den første uken av knekkebrødkuren gikk jo over all forventning. Jeg ble glad om jeg mistet en kilo. Jeg gikk ned nesten 4 kilo. Jeg ble super happy. Jeg var fullt klar over at det ikke ville skje hver uke. Mesteparten man går ned med engang, og gjerne ned drastisk, er vannet som er i kroppen. Men, vann eller ikke, jeg hadde kvittet meg med nesten 4 kilo. Jeg tenkte da at jeg hadde 7 uker på meg til å gå ned de siste 4. Andre uken ble vanskelig, jeg var svakere enn jeg trodde, så jeg måtte da legge planer for meg selv. Hvordan jeg skulle løse kriser, og ha med meg mat i kriseløsning. De neste ukene var jeg flink. Jeg fulgte det jeg skulle, trente som jeg skulle og gjorde det jeg skulle gjøre. MEN! Vekten sto stille!! Jeg ble igrunnen ganske lei meg, hva skjer, tenkte jeg. Hvorfor går jeg ikke ned? Jeg fortsatte, la skuffelsen min til sides, fortsatte slik jeg skulle, men neida. Jeg går ned rett under en kilo. Ja, det er ned, men jeg får litt panikk.

Jeg har gått inn med positivitet, jeg har vært bestemt på at dette skal jeg klare. Jeg har visst at det vil bli vanskelig, men jeg skal klare det. Nå, når vekten står nesten stille, får jeg vondt. Hva om jeg ikke får til det jeg vil... Hva om jeg ikke klarer kravet, hva gjør jeg da? Jeg kan jo ikke gi meg, men jeg er litt rådvill akkurat nå. Jeg har startet å trene hos fysioterapeuten min igjen. Kneet er helt ute av kontroll og det hjelper jo absolutt ikke på situasjonen. Jeg belaster det mer enn jeg burde, men jeg føler jeg ikke har så mye valg. Det kjipe med å trene der, er at jeg ikke får kontroll på kaloriforbrenningen min. Jeg skal derfor gå til innkjøp av en klokke som kan vise meg det jeg ønsker å se. Jeg har fått opp ergometersykkel, så jeg kan sykle litt hjemme, men guuuud så kjedelig :p Må man, så må man. Jeg skal fortsette hos fysioterapeuten, for da kan jeg gjøre kneøvelsene innimellom slaga.

Jeg håper jeg starter med friskere mot på mandag. Vurderer også å bytte ut et måltid med pulvershakes... Kan kanskje være lurt å høre med voss sykehus før jeg forandrer for mye på matplanen. Jeg har jo allerede kuttet ut tre knekkebrød pr dag, fordi jeg ikke klarte å spise så mye. Det kan da ikke være derfor jeg ikke går ned? Jeg får jo i meg de kaloriene jeg skal.

Nei, denne slankingen skal jo ikke være lett. Likevel er det morro å se at det forsvinner noen gram. Det er også litt stas når noen faktisk legger merke til det.

Din værste kritiker er deg selv

Kroppen min hører ikke på hodet, og hodet hører ikke på kroppen min. Jeg har satt meg målet om 7 km, tre ganger i uken. Det er rett og slett fordi jeg har klart å gå den strekningen uten å krepere på veien. Nå sier kneet nok. Det klarer ikke mer. Kneet blir ikke bra før det er blitt operert. Operasjonen skjer ikke før jeg har gått ned i vekt. Hva gjør man da, jo man gjør det man kan. 7km er tydligvis noe jeg ikke kan fortsette med. Jeg syns det er deilig å gå lange turer, musikk å ørene og helt alene med tankene mine.

Denne uken har ikke vært noe god. Jeg er konstant sliten. Jentungen har funnet ut at mamma er den eneste i hele verden som kan gjøre noe. Det er mamma meg her, og det er mamma meg der. Selvfølgelig skal jeg gjøre det jeg må for henne, men det er ganske slitsomt når ikke pappan kan gjøre noe som helst. Hun har hatt litt dårlige netter den siste tiden. Det resulterer i at hun roper mamma konstant. Det positivet er jo at jeg får mye gratis trening opp og ned av sofan. Men, det tar på, spesielt siden jeg sover så dårlig som jeg gjør. Nå har det gått ett år siden ulykken min, og jeg får fremdeles bare 4-5 timer søvn hver natt. Det tar på!

Jeg må sette ned kravene mine. Jeg kan ikke ødelegge meg mer en jeg allerede har gjort. Nå skal jeg senke kravet samtidig som jeg øker det. Fra nå av vil jeg prøve å gå hver dag istede for tre ganger i uken. Jeg vil gå minimum 30 minutter. Jeg håper jeg skal få til ca 3 km hver gang. Da er jeg oppe i 21 km hver uke likevel. I første omgang er det ikke km jeg skal se på. Jeg skal bare prøve å gå hver dag, og kortere med tanke på at kneet faktisk skal klare det.

Hjemmedag

Det ble ingen tur ut til mannens besteforeldre idag, vi tar heller turen imorgen. Ble så seint, og lillemor trengte en hvil. Var jo tross alt ute ganske lenge idag. Herjet fra oss, store og små. Ble derfor kyllingsalat på meg, og ciabatta og kylling i karrimajones på mann og barn. Jeg trengte ikke være redd for å måtte pakke med meg mat da nei :p

Imorgen er knekkisen med, for da reiser vi så tidlig, at det blir lunsj og nesten middag før vi er hjemme igjen. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg føler litt at starten på uke 3 blir bedre enn de to forrige. Jeg tror jeg har lært av mine feil. Jeg skal ikke falle i den samme fellen en gang til. Jeg vet hvor svak jeg kan være, så jeg må passe godt på meg selv. Mannen har fått beskjed om å følge med, sånn at jeg ikke har kurset rett mot stupet. Så jo bare idag, da vi var å mata endene... Plutselig satt jeg der med sjokoladekjeksen i handa. Jeg tror underbevistheten spiller et lite puss på meg :p Den sjokoladekjeksen skal ikke tilbake i handa mi! Jeg har også lovet meg selv at jeg kan ha en dag der jeg koser meg. Nei, det betyr ikke at jeg skal spise alt jeg kommer over, men ikke telle kaloriene så iherdig. Kanksje spise middag med mannen min på lørdagskvelden, uten å telle og veie alt av mat. Det beyr ikke fri mengde med kalorier, det betyr at porsjonene skal være små, men jeg kommer til å nyte det som kommer på bordet. Er det biff og gratinerte poteter, så er det det til middag. Jeg bytter gjerne ut ris, pasta og potet med ekstra grønnsaker, men kanksje jeg faktisk skal spise det som er. Dette er kun hvis jeg gjør det jeg setter meg som mål. Det gjelder også treningen. Jeg må følge hele planen, for så å kunne "kose" meg.

Når jeg ser igjennom hva jeg skriver, tenker jeg emd meg selv. Det høres jo ut som du faktisk prøver å retterdiggjøre en sprekk... Nei, det er ikke det jeg mener. Jeg skal ikke sprekke hver lørdag, men jeg vil kose meg uten å måtte telle alt og veie alt til middagen. Frokost, lunsj og kvelds blir jo det samme som ellers.

Jeg har "kost" meg nok for hele sommeren, nå er det hard jobbing, om det så må bli blod, svette og tårer :)

Friskt mot

Dagen har startet brått halv ni, da jentungen tisset i senga. I vår seng... Hun kom inn i natt, og jeg våkner av at hun sier: Trenger ny truse, og jeg ble varm av tiss. Deeeeeeilig! Men jøss, en eller annen ang måtte vel et sånt uhell være ute. Så frokosten ble inntatt kl 9 og lunsj kl 13. Har passet på en ekstra unge idag, så vi har vært ute fra 11 til 13. Har fått brent noen kalorier kan man si!

Så langt idag har maten gått kjempe bra, hadde meg en pepsi max da vi var ute, og en sjokolade kjeks. :-O Noen ganger glemmer jeg meg helt ut, men kom heldigvis fort nok på det igjen :p

Så langt idag, ser matplanen sånn ut:

Skal ut til mannens besteforeldre etterpå, middag blir det når vi kommer hjem, så skal strengt tatt ikke trenge noe mat der ute, men tar med meg knekkebrød for sikkerhetskyld :)

Uke 2

Ja, det var denne uka da. Skreiv jo tidligere at den gikk til helvete. Det var en uke med alt for mye utfordringer, og jeg hadde ikke planlagt dette godt nok. Fra nå av blir det medbragt mat, som en kriseløsning. Jeg håper derfor denne uka skal gå bedre. Nå vet jeg hvor "svak" jeg kan være, så jeg må bare bli sterkere. Det at man har 8 uker på seg, er både bra og dårlig. Jeg er redd underbevistheten min tenker at det er tross alt 8 uker. Jeg har god tid, så hvis det går litt galt, har jeg tid til å rette det opp.

Jeg har ikke tenkt det egentlig, men kanksje det ligger noe sånt langt bak en plass. Det er også sommer, så det er automatisk mere samlinger til diverse ting og tang. Men, denne uken skal det gå bedre, også skal det fortsette sånn de neste ukene som er igjen. 8 uker er kanskje lenge, men de kan jammen gå fort!

Vekt start : 123,3

BMI :         44.22

Vekt uke 2: 119 

BMI :         42.67

- 4,3 kg

Jeg var sikker på at jeg hadde gått opp, men jeg har gått ned 800 gram... Tenk så mye er det kunne blitt, om jeg ikke hadde driti meg så ut. Jeg har likevel klart halve kravet. Nå har jeg 6 uker til å ta av de siste 4 kiloene. Ny uke, nye muligheter.

_______

Ukens trening ble ikke som jeg heller hadde tenkt. Det var flere dager der jeg ikke fikk til den treningen jeg ville, men jeg satt likevel ikke i ro. Pga fellesferier, gikk planen min i stykke, men satser på han åpner igjen om ikke alt for lenge. Siden jeg kun registrerer gåturene mine med runkeeper, er det kun dette som er registrert:

Trening uke 2

110712

Tid: 01.30.17

Avstand: 7.27 km

Kalorier: 939

160712

Tid: 01.18.05

Avstand: 6.91

Kalorier: 1179

Hvorfor er det så tabu?

Jeg har den oppfatning at man selv velger hva som er rett for en her i livet. Man kan gi råd, komme med meninger og sånt, men likevel, det er du som person som selv velger hva som er rett for deg. Ingen andre vet hvordan du har det, hvordan du har hatt det, hvordan du ønsker å ha det. Absolutt ingen andre enn deg selv.

Jeg blur like oppgitt hver gang jeg hører eller ser de som snakker så negativt om slankeoperasjoner. Selvfølgelig (tenker iallefall jeg) er det best å slanke seg helt av seg selv. Med sunt kosthold og trening. Men, hva når dette ikke holder i lengden. Hva om man har prøvd alt man har kommet over? Hva om man har fått den hjelpen man kan, uten operasjon? Selv om man har gjort så mye, så har man fremdeles ikke klart det, hva da? Skal du da bare gi opp, tenke at det er kanskje min vei dette da. Det å være overvektig, det er sånn det skal være?

Noen har ene og alene skyld i overvekten. Gidder ikke røre på seg, spiser akkurat det man vil, og gjerne alt for mye av det. Ser at vekten går oppover, merker at klærne strammer mer enn før, men fremdeles velger å la det gå sin gang. Andre ser at det skjer, prøver det de kan for å hindre det. Går på slankekurer, trener så godt man kan, men ser at det ikke nytter. Kanskje har man en sykdom, kanskje ligger det psykisk, kanskje det til og med er medisinering. Hva vet vel jeg..?

Når jeg ser overvektige tenker jeg ikke: Herregud, du spiser sikkert alt du kommer over, beveger deg aldri og bare lar kiloene snike seg på uten å bry deg. Hva vet vel jeg om denne personen? For alt jeg vet, kan dette menneske gå på diett, trener hver dag, spiser bare sunt og unner seg aldri noe. Det er ikke på sin plass, at jeg skal dømme andre mennesker, og lage min egen oppfatning av det i mitt hodet.

Allerede i barneårene mine var jeg overvektig. Jeg husker mamma og pappa gjorde det de kunne. Jeg var også aktiv. Jeg satt ikke hjemme å stura. Jeg var ute, på aktiviteter, sport alt man kunne gjøre. Jeg elsket å være ute klatre i fjell og trær. Vi var på fjellet her eneste søndag. Jeg satt ikke hjemme å trøkka i trynet! Jeg ble mobbet for vekten fra jeg var veldig ung. Dette gjorde det jo ikke noe bedre.

På ungdomsskolen startet jeg for fult med slankekurer. Jeg søkte meg frem til dietter. Gikk ned, la de på meg igjen, og sånn fortsatte det. Jeg gikk til og med på ekstremkurer, dreiv med idret, men ingenting fungerte.

Før jeg ble gravid vurderte jeg slankeoperasjon, men jeg følte jeg visste for lite. Ikke kjente jeg til noen som hadde gått igjennom det heller. Alt var så tabu. Det skulle liksom ikke snakkes om... Jeg fant ut jeg hadde PCO, som igjen gjør det vanskeligere å gå ned i vekt. Jeg ble gravid etter ett år med prøving, la på meg, og sleit med å få de av. Til tross for at jeg fikk sv.diabetes, snakket med ernæringsfys. og holdt på dette etterpå, ville ikke kiloene forsvinne. Under prøvetiden våres, gikk jeg ned 10 kilo. Jeg brukte medikamenter for å bli gravid, og av den ene typen jeg tok, ble jeg dårlig og gikk derfor ned. Etter 2 år med kiloer som ikke ville forlate meg, bestemte jeg meg. Jeg kjente også da flere som hadde operert eller skulle operere. Jeg måtte gjøre det som var best for meg. Jeg søkte, ingen visste noe, men da jeg fikk beskjed om at jeg kvalifiserte til tverrfaglig vurdering, sa jeg det til noen. Mamman min er av den typen som sier hva hun mener. Hun hadde jeg mange og lange samtaler med. Hvis mamma hadde noe negativt å si om dette, ville hun si det. Hun ville få meg til å tenke på de negative sidene, passe på at jeg ikke forhastet meg til noe. Mamma er min store støtte i dette. Vi hr hatt enormt mange samtaler om dette. Vi har spøkt om det, vi har ledd så tårene triller og vi har hatt særiøse samtaler. Dette er ikke noe jeg har forhastet meg inn i. Dette er noe som er nøye tenkt igjennom.

Jeg leste meg opp på alt jeg kunne komme over. Jeg søkte til og med ved et annet sykehus, siden de ikke hadde den typen jeg ønsket meg, på sykehuset jeg igrunnen hører til. På informasjonsmøtet lærte jeg ikke noe nytt, men jeg syns det var veldig lærerikt likevel. Det er anderledes å høre det, bli fortalt det, enn det er å lese det.  Jeg lærte ikke noe nytt, men jeg tok det godt til meg.

Jeg har gått igjennom alt som kan skje, på godt og vondt. Jeg vet hva jeg går til. Likevel tenker jeg at man må ta sjanser her i livet. For meg er det ikke et nederlag å ta denne operasjonen. Det er et stort steg å ta, ogjeg håper det vil hjelpe meg. Jeg må likevel jobbe hardt etter en operasjon. Det er ingen vidunderkur.

Selv om det er fler og fler som blir operert, er det fremdeles så tabu hos mange. Det gjør meg litt trist. Ikke fordi jeg blir lei meg over at noen ikke støtter meg, eller ikke tror at jeg har gjort noe på egenhånd. Det er bare det at de fleste som snakker høyset om hvor grusomt dette er, slenger med at de vet hva man må gjøre for å gå ned. Det er jo bare å gjøre sånn, eller bare ditt og bare datt. Da blir ejg trist, over å se hvor lite de faktisk vet. De eier ikke empati, sikkert ikke så mye sympati heller. Hva skjedde med å se ting fra flere sider? Sette seg inn i andres sted? Nei, de får nå tenke som de vil. Jeg vet iallefall at dette ikke er en kjapp og enkel vei. Dette er detn tøffeste og hardeste veien. De som ikke skjønner det, eller ikke vil skjønne det, får bare la det være.

Jeg syns det er synd at det slankeoperasjoner skal være så tabulagt. Det er absolutt ikke noe galt i å ville det beste for seg selv!

Blæh

Denne uken har gått grusomt dårlig. Selskaper og begivenheter ble værre enn jeg hadde trodd. Jeg trodde faktisk jeg var så sterk at jeg kunne stå imot, men nå har jeg lært noe nytt om meg selv. Det er så fryktelig lett å falle tilbake i gamle vaner. Intensjonene er gode, men utfallet blir noe helt annet. Jeg er sikker på at jeg har gått opp igjen. Jeg tør nesten si at jeg har det , uten å ha gått på vekta. Når man legger om kostholdet så drastisk, for så å skli ut, skal det ikke mye til. Jeg har fremdeles god tro på denne kuren, og jeg skal klare det, det ble bare litt tøffere enn jeg trodde, denne uken. Skal vi avgårde til noen flere mennesker i sommer (noe vi selvfølgelig skal), skal jeg faktisk ta med meg knekkebrød, pålegg og grønnsaker. Skal vi på middag, er det mulig å høre hva vi skal ha, da blir det lettere for meg å vite om jeg faktisk kan spise den maten eller ikke. Uansett, knekkebrød og pålegg blir med på besøk fremover. Jeg skal ikke falle i denne fellen en gang til. Har fremdeles mange uker på meg, men den varer så lenge som den gjør for en grunn. Jeg må kvitte meg med dumhetene mine, ta meg sammen, og jeg må være streng mot meg selv.

Ikke mange dagene etter jeg startet på knekkebrødkuren, fikk jeg mensen. For meg er det helt utrolig hver gang jeg får det. Eller, de gangene det faktisk skjer. Etter 11 måneder uten, fant vi ut jeg hadde PCO. Etter at vi fikk den skjønne frøkna vår, har jeg hatt mensen ca 1 gang i året. Da er smertene grusomme og jeg får et enormt lystbehov. Jeg har lyst på noe konstant, uten å helt vite hva. Nå var det 4 måneder siden sist, så jeg tror nok at dette kan komme litt av den drastiske kostholdsforandringen. Men, jøss.. Jeg klager ikke! Det kjipe har bare vært at når jeg først har hatt den tøffe uken med mye utfordringer, ble det ikke noe lettere siden mensen kom.

Det er veie dag imorgen, jeg gruer meg, spent på hvor mye jeg har gått opp, og hvor mye jeg nå må gå ned igjen. Neste uke tror jeg at jeg legger veiing til mandagene, isteden for å ha det på tirsdagene. Syns det er greit at den nye uka faktisk starter på mandagen.

Jeg har kjøpt et par pakker med knekkebrød som jeg skal prøve ut. Jeg har jo hele tiden spist knekkebrødene jeg selv lager. Men, jeg skal være ærlig å si jeg får de litt i halsen nå. Jeg spiser så mye oftere, og mesteparten av måltidene er jo knekkebrød. Nå har jeg litt mer å variere mellom, så da blir det nok enda litt lettere å følge det jeg skal. Kjøpt inn masse pålegg også, som jeg skal ha i en skuff. Hehe, snakk om å være gjerrig. Tenker at det kan være litt greit å ha visse ting som er mine, sånn at det plutselig ikke er mer igjen. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg åpner kjøleskapet for å hente en bestemt ting, men den tingen er borte, for den har jo noen andre spist. Det skal det blir en slutt på :)

Idag reiste mannen og jentungen på campingtur, så ikveld er jeg heeelt alene. Så ikveld står dette på menyen :)

Blir så lei

Ikke av slankingen, eller veien mot operasjonen, men kakebaking!!!! Dum som jeg var, tenkte jeg at jeg skulle ha en ny vri på en kake. Sjokoladebunn, sukkerbrød, bringebærkrem og mmfondant. Jeg ville ikke ha sjokoladekakebunn, så jeg ville lage en sjokoladekrem som skal stivne. Altså! Jeg fant oppskriften på sjokoladekremen, den skulle stå noen timer i kjøleskapet. Nå, 6 timer etterpå, tenkte jeg at den måtte være ferdig. Så jeg startet å lage MMF. Da den var kjevlet ut og ferdig, tok jeg av formen på kaka, og vips, sjokolade begynte å renne ut på kantene. GAAAAAD.

Så her sitter jeg da, klokka er straks 2 om nattan... Med en uferdig kake, som MÅ være ferdig til imorgen tidlig. Jaja, dette blir en lang natt. ALDRI skal jeg få en sånn idé igjen! DET ER HELT SIKKERT!

Ellers har dagen vært super. Lillemor har bursdag imorgen, så vi hadde planene klare for idag. Har lovet henne at vi skulle ta buss til "nabobyen" for å kjøpe det vi trengte til prinsessefesten. Hun elsker å kjøre buss, så bare det i seg selv er kjempe stas. Da vi kom frem, var det frokost tid, ja vi reiste med engang vi sto opp, så frokosten skulle inntas på kjøpesenteret. Ungen var sulten, for hun spiste jaggu meg en hel del. Hun har ellers fryktelig liten matlyst, så det var godt å se hun spiste godt idag. Hun ville ikke ha mat før vi reiste, og bussturen tar ikke 10 minutter engang. Men, sulten var hun, og godt spiste hun.

Etter maten bar det rundt på shopping. Hun fant seg en kjole hun mååååtte ha, på HM, og plutselig kom hun bærene på en paraply. Jamen, det regner ikke, sier jeg. Nei, men det kunne regne, var svaret. Så sant, så sant. Paraply ble det, og hun var super stolt. Hun brukte den, til tross for at det faktisk var opphold ute.

Litt små shopping senere, var det tid for å handle det vi eeegentlig kom for. Det ble prinsesseduker, kopper, tallerkner, servietter og alt man kan tenke seg. Hun hadde fått en liten peng tidligere på dagen, så hun fant seg noe hun kunne kjøpe også. Dukke med sykkel. Alt med hjul er fryktelig stas. Skulle bare visst! Buss, traktor, sykkel, sparkesykkel og det ene og det andre. Litt guttete akkurat der. Etter 2,5 time vendte vi nesen hjem. Vi hadde tross alt litt vi skulle gjøre hjemme.

Enda en stas busstur og litt rema shopping, var i hjemme. Fant fort ut at rydding, det ble håpløst med frøkna rundt oss. Det ble derfor litt tantebesøk og film før hun var i seng.

Vi har gjort om den ene stuen til et slags prinsesserom, iallefall så godt det lot seg gjøre, så den er nesten klar for feiring imorgen.

Dagen skal startes med kos i senga, også goood frokost. Gleder meg til hun får gaven, for den tror jeg vil falle i smak. Firhjuling!! Det måtte bare bli det, hadde ikke noe valg :p Hun har selv sagt hun ønsker seg den, og siden hun er så glad i sånne ting, var ikke valget så vanskelig. Selvfølgelig skal hun få det hun ønsker seg mest, isteden for masse små ting som blir fort glemt.

Selv om mange er på ferie, skal vi som blir her imorgen kose oss så godt vi kan. MED eller UTEN kake! :)

Jeg får ikke sove

Klokken er faktisk overn TO! Her ligger jeg enda, våken som bare det... Eller, er jeg egentlig det. I grunnen er jeg sinnsykt trøtt, men det hjelper vist ikke på søvnen min. Føler jeg har gjort alt jeg kan gjøre på en Ipad, men ingenting fungerer. Jeg tror jeg har litt mye tanker i hodet. Får jeg spist riktig, får jeg trent nok, vil jeg klare å ta av det jeg trenger?.? Jeg er jo på god vei. Har nesten tatt av halve kg-kravet på en uke, men likevel er det noe som gnager. Det vil vel alltid være det. Det vil nok alltid dukke opp nye ting underveis. Enten det handler om før, under eller etter operasjonen, vil det stadig komme spørsmål. Ikke alle kan bli besvart engang.

 Jeg tenker nok mest på at jeg mest sannsynlig må reise alene. Syns det er en litt kjip tanke. Ville helst hatt med meg noen, men mannen må nesten være hjemme med ungen. Klarer seg ikke akkurat alene. Dessuten må han jo jobbe. Det er fremdeles en stund til, så jeg vender meg vel til tanken etterhvert.

 Jeg gruer meg ikke noe særlig til operasjonen.... Enda!!!! Det kommer vel det også når det nærmer seg. Ganske normalt vil jeg tro :-) jeg prøver å tenke litt fremover, på de positive tingene. Jeg gleder meg masse til sydenturen neste sommer, med mamma og søstrene mine. Går alt etter planen, blir det syden tur med mann og barn også, men det må vi nok bare se på.

 Huff, jeg får vel prøve å sove igjen. Har et barn jeg har lovet busstur imorgen. Buss, fly og tog er virkelig det store. Imorgen blir det derfor busstur for å kjøpe inn det vi trenger til bursdagen. Vet det er en som gleder seg, for vi skal reise kjapt etter vi hAr stått opp, så det er bare å sove nå! Særlig.... God natt :-)

IKKE for sarte sjeler

Da vi var på informasjonsmøte på Voss, ble vi vist noen klipp av operasjoner. Da jeg prøvde å finne disse igjen, kom jeg over denne. Denne filmen viser hvordan en slik operasjon foregår. Har du en sart sjel, anbefaler jeg deg å ikke se. For deg som vil, "snurr film"!

Pytt i panne

Maten på denne knekkebrødkuren er igrunnen ganske tam... Ikke skal man steke noe særlig mat i smør eller olje. Tror ikke det skal så mye krydder til heller. Jeg er ikke så flink til å lage spennende retter på denne dietten. Siden all annen mat vi har laget frem til nå, ha vært preget av mye smak, blir dette litt "trist". Men, det skal da går helt fint. Det er jo en god grunn til at jeg gjør dette. Selv om smakene i MIN mat nå er tam, kan jo andre som skal gjennom det samme, kanskje få rettene litt mer spennende. Det er selvfølgelig hvis noen snubler innom er :)

Jeg har bare målt opp det jeg tok ut av skapet idag. Mengden kunne vært større av grønnsaker og kjøtt, men jeg lot det være som det ble, å målte da bare opp det jeg tok til meg.

Pytt i panne, på knekkebrødkur:

58 g Asian wok mix, fra  coop

37 g løk

4 g hvitløk

100 g svin

66 g potet. (på denne kuren skal det være en liten potet)

Kutt poteten i biter, kok de så og si møre.

Steker kjøttet i en bitte liten klatt smør. Når det er stekt, har jeg oppi løk og hvitløk.

Dette surrer til løkene er stekt.

Tømmer ut kjøttet i en skål, og legger grønnsaksblandingen i panna, steker dette litt.

Tar det også ut, og steker potetbitene som jeg har kokt ferdig.

Når potetene er lett stekt, heller du resten av maten tilbake i panna, lar dette surre noen minutter.

Denne retten hadde 280 kalorier i seg. Grønnsaksblaningen alene hadde 104 kalorier. Jeg kommer ikke til å bruke den blandingen igjen. Middagen igår hadde rundt 100 kalorier mindre i seg, selv om det er det samme som er i middagen idag. Men, grønnsaksblandingen ødela alt denne gangen. 

Middagen idag

Idag ble det svinekotelett uten bein, med hasselbakt potet og en eller annen wokgrønnsaksblanding fra coop. Middagen besto av 171 kalorier, noe som ikke er så værst, med tanke på at jeg kun skal ha i meg 700 til dagen.

Uke 1

Denne uken har jeg kun trent 2 ganger. Fra og med neste uke igjen, håper jeg at jeg har fått til en ordning, som skal gjøre det lettere å trene. Men, det har jeg nok funnet ut iløpet av uken som er nå.

Vel, det er altså 8 kilo som skal ned. Da jeg reiste til Voss var vekten på 123,3. Grøss og gru, og hjelpe meg! Det stikker litt å se det, og det stikker godt å skrive det.

Trening uke 1:

060712

Tid:   01:14:06

Avstand: 4.95 km

Kalorier: 587

090712

Tid : 01.04.36

Avstand: 7.06 km

Kalorier: 732

Skulle ønske jeg kunne trene skikkelig hardt, men det lar ikke kneet meg gjøre, så jeg får gjøre det beste ut av det.

________


Vekt start: 123,3
BMI: 44.22

Vekt uke 1: 119,8
BMI: 42.96

- 3,5 kg

Første uka

Da var første uka på knekkebrødkuren unnagjort. Det har vært en litt hard uke, samtidig som det har gått helt greit. Det har vært selskaper og andre ting som har gjort at jeg blir satt på prøve. På søndag gikk det helt galt. Vi skulle i selskap, vi ble lenger enn vi skulle, så det ble bde kake, is og pizza. Hadde litt dårlig samvittighet da ja!

Det har blitt litt av ting det ikke skulle blitt noe av, men jeg har likevel vært flink. Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle klare meg 100% på kuren, den første uka. Det er helt nytt, og den er hard. Har kjent mye på suget etter noe godt. Det trenger ikke være søtt, men jeg har stadig hatt lyst på noe. Noe jeg ikke vet helt hva er, men ett eller annet. Frustrerende vettu!

Maten er det igrunnen ikke så mye å klage på. Jeg føler jeg spiser alt for mye mat. Jeg har kuttet ut 3 knekkebrød pr dag, for å se om det hjalp. Jeg ble rett og slett kvalm av all maten. Det gjorde jeg ganske fort, og jeg har klart meg bra. Ikke i dårlig humør pga lite mat, ikke konstant sulten, og ikke har jeg for lite energi.

Frokosten skal bestå ca av:

1-2 grove knekkebrød
1 glass juice eller en frukt
Grønnsaker i fri mengde
vann, kaffe eller te uten sukker og melk.



Iløpet av dagen skal du ha 1 knekkebrød med:
Cottage cheese med grønnsaker
Go og mager leverpostei
Makrell i tomat

Så, siden jeg spiser kun tre knekkebrød til dagen, er det disse tre påleggene som går. Skal være ærlig å si at CC ofte blir byttet ut med leverpostei eller makrell. Vann med isbiter, det er nesten et MUST til maten.

Jeg går inn i uke nr 2, med enda større mot. Er jeg flink hele uken, skal jeg heller kose meg LITT på lørdagen. Det finnes mange former for lørdagskos, det er bare å velge de med omhu.

Knekkebrødkuren

Ja, jeg tenkte at jeg like godt kan skrive den inn her. Jeg noterer jo alt jeg spiser på diett, så da kan det være litt greit å bare ha matplanen her også. Da slipper jeg å dra frem den store permen hver gang jeg skal sjekke noe ifh til maten. Her er altså min matplan, frem til september.

FROKOST

• 2 grove knekkebrød med pålegg
• 1 glass appelsinjuice / 1 frukt
• Vann og grønnsaker (utenom avokado) i fri mengde
• Eventuelt kaffe/te uten sukker og melk

LUNSJ

• 2 grove knekkebrød med pålegg
• 1 glass skummet melk
• vann og grønnsaker (utenom avokado) i fri mengde
• Eventuelt kaffe/te uten sukker og melk

MIDDAG

• 150 g kokt torsk, sei eller annen mager fisk, eller 
• 70 g kokt laks, makrell eller annen fet fisk, eller
• 120 g kyllingbryst, svinefilet, ytrefilet/indrefilet av okse bakt i ovnen eller stekt i teflonpanne uten stekefett.
• 1 liten potet, eller 2 ss kokt ris eller pasta
• Vann og grønnsaker (utenom avokado) i fri mengde

MELLOMMÅLTID

• 1 FRUKT

KVELDSMAT

• 2 grove knekkebrød med pålegg
• 1 glass skummet melk
• Vann og grønnsaker (utenom avokado) i fri mengde
• Eventuelt kaffe/te uten sukker og melk

I TILLEGG

• Minimum 2 liter væske i form av vann, minerealvann (Farris, Olden osv.), lettsaft, kaffe, te eller buljong
• 1 multi vitamin-mineraltablett
• 2 trankapsler eller 5 ml flytende tran
• 1 ts soyamargarin / 1 ts olje. Brukt til knekkebrød og/eller steking

PÅLEGG (se etter nøkkelhullsmerket)

På ett knekkebrød pr dag

• 1 ss makrell i tomat, røykelaks, peppermakrell, sardin, sild, eller tunfisk
• Cottage cheese med grønnsaker. For eksempel paprika, tomat, agurk, reddik, eller magerost med 3% fett
• Mager leverpostei

På de tre andre knekkebrødene kan du velge

• Kokt skinke, pastramiskinke, kalkunpålegg, servelat 3% fett, reker, krabbe, fiskepudding og egg.

Snart i gang!

Ja, brevet fra sykehuset kom for ikke lenge siden. Tenk, 4 september blir jeg operert. Da starter det nye (og bedre) livet mitt. I to måneder før må jeg gå på "knekkebrødkuren". Jeg gleder meg til det, så jeg håper og tror at jeg skal klare det bra. Har en fantastisk mann som støtter meg, og som passer på meg. Nå må jeg bare klare å trene. Skal trene på egenhånd hos fysioterapeuten min pga kneet, så da trener jeg litt ekstra hardt for å prøve å få mest mulig ut av det.

Til tirsdag starter de to tøffe månedene før operasjonen. Jeg VET det blir tøft, for det er en streng "diett", men siden jeg ser lyst og positivt på det, tror jeg at jeg skal klare meg bra. Da jeg søkte på mye rundt disse operasjonene, dukket stadig "knekkebrødkur" og "suppediett" opp. Jeg tenkte meg engang at jeg da måtte velge mellom knekkebrød hver eneste dag, til alle måltider, eller supper, shaker ol til alle måltider. Sånn var det jo IKKE! Da vi var på infomøtet sa de at det var knekkebrødkuren vi skulle gå på. Vi kunne ikke velge en annen kur. Grunnen var enkel. Du skal få i deg litt mat, litt kalorier, næring, og det viktigste, det er sånn måltidene vil se ut etter operasjonen. Et vanlig menneske vil ikke klare seg på en slik diett, men vi må og vi skal, for det er sånn det vil bli etterpå. Jeg tror det er mellom 500-700 kalorier pr dag, før operasjonen. Jeg husker ikke nøyaktig, men rundt der en plass.

Knekkebrødkuren består av tre knekkebrød måltider pr dag. 1-2 fruker, så mye grønnsaker du klarer å spise, middag bestående av kjøtt, fugl, fisk, en potet, 1-2 ss ris/pasta og masse grønnsaker, masse vann og minerallvann. Kaffe/te kan også drikkes.  Jeg vil mye heller leve på dette, enn supper ol. Her er det faktisk mat som skal spises.

Jeg starter på tirsdag, så da blir det også veie dag på tirsdag. I starten kommer jeg nok til å ha veiedag hver tirsdag, bare for å se om det skjer noe. Jeg er jo livredd innerst inne for at jeg ikke skal nå kravet fra sykehuset. Står det fast, tar jeg bare en telefon, men jeg vil jo klare dette. Jeg SKAL klare dette :)

I morgen er siste dag i "frihet" :)

                                                                   (google)