8 uker !

Tenk, nå er det allerede 8 uker siden sleeve operasjonen min. Skjønner ikke at det allerede er 2 måneder siden. Syns det går så fort, men det er jo veldig morro også. Klærne passer jo ikke lenger. Alle buksene mine er alt for store, så jeg har levd litt i joggebukser. Heldig som jeg er, har min søster sendt meg litt klær. To bukser og en topp. En bukse i str 40 og en i 38. Tenkte og håpet at 40 skulle passe, noe den absolutt gjore, men tenkte også at den i 38 måtte vente litt. Likevel ville jeg prøve den, for å se hvor lenge jeg skulle vente med den, but guess what!!?? DEN SATT SOM ET SKUDD! Nå har jeg to nye bukser som jeg slipper å feste med gaffateip :p Fantastisk deilig. De buksene jeg hadde før op var i str 50-54. Problemet med de buksene er at rompa er så gedigen... Min rumpe er liksom ikke så stor... Så selv om buksene kunne passe en plass, var rumpa et telt ifh til resten. Ikke så kult, og man føler seg ikke akkurat pen med slike klær. Nå må jeg på litt genser jakt, for det trengst det også litt av, men jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal kjøpe så mye enda. I januar kan jeg heller dra på januar-salg-shopping :D Da er det over 3 måneder siden operasjonen, og vekten stabiliserer seg litt mer. Da vil jeg ikke gå like fort ned. Skal bli fantastisk deilig å gå i butikkene å handle klær! I normale størrelser. Gud av meg, hihi. 

I dag er det jo ny veie dag, og jeg kan si jeg er veldig fornøyd med nedgangen. Har absolutt ingenting å klage på. Det at jeg er sliten og blir fort svimmel er jo pga for lite mat. Jeg klarer fremdeles ikke spise de mengdene jeg burde, men jeg henger meg ikke for mye opp i det. Det tar tid å venne seg til sånne ting, så jeg får det vel til med tid og stunder :)

Vekt start i Juli´12: 123.3

Vekt nå : 96.6

BMI start : 44.22

BMI nå : 34.68

26.7 kilo borte for evig og alltid. Jeg syns det er helt merkelig å kunne skrive at jeg veier "bare" 96.7 kg. Jeg syns det er ganske utrolig. Utrolig, men sant :D

Jeg ser det ikke så godt selv, men tror jeg ser det litt i ansiktet nå. Når jeg ser på bilder ser jeg heller ingen stor forskjell... Dette bilde er tatt 17.mai.2012

Dette er tatt 12 september. 1 uke etter operasjon

Disse er tatt i dag, 8 uker etter. 

Det skiller faktisk 27 kg fra det første bilde til det siste. Jeg merker magen henger mer, og huden under armene.. Ikke kjempe kult, men heller det enn nesten 30 kg for mye på kroppen :D Herregud, så glad jeg er for valget mitt!

IIIIIIIK

Det er ikke bare bare å få beskjed om at man faktisk ikke har jobb lenger. Jeg burde vært mer oppmerksom på at jeg fikk det jeg skulle. Jeg forsto det sånn at alt var i orden, da jeg rundet 1 år med sykemelding, og jeg pratet til og med med sjefen min etter den tid. For ikke så lenge siden fikk jeg jo beskjed fra nav om at jeg hadde sagt opp jobben min i august... Da så jeg omtrent sånn her ut:

Jeg har lyst på en annen jobb. Tanken på å dra tilbake til jobben jeg hadde, fristet aldri. Det er for mye tull til at jeg vil være der. Likevel ville jeg ikke si opp en trygg og fast jobb. Jeg ville søke nye jobber, men med 3 måneders oppsigelsestid, blir jeg litt uaktuell for stillinger som gjelder fra før den tid. Derfor hørte jeg med nav hva som ville skje om jeg sa opp jobben min mens jeg fikk på aap. Det var da jeg fikk beskjed om at jeg hadde sagt opp i august. 

Siden jeg ikke har jobb lenger har jeg meldt meg hos et par vikarbyråer. En plass må man jo starte. Vil heller ha vikarjobb enn ingen jobb. Det tok ikke mange dagene før jeg fikk telefon fra det ene byrået. De ville ha med inn til et generelt intervju. Det var fint om jeg tok med meg vitnemål og attester. Da så jeg litt sånn her ut:

Hurra for at noe skjer, litt vridd i huet siden jeg da må leite etter de papirene som har ligget på et godt sted i årevis, men glad for at jeg iallefall får registrert meg skikkelig en plass. Jeg ser og søker jo på ting som måtte dukke opp, men det er ikke til å stikke under en stol at jeg ikke har fullført utdannelsen min. Den håper jeg jo atjeg skal få råd til å fullføre om ikke lenge, men til nå har ikke det latt seg gjøre.

Jeg er mektig lei av å gå hjemme. Fremdeles er jeg ikke 100% etter ulykken, men jeg er likevel blitt bedre. Jobben jeg har, kremt, hadde, var ikke mulig for meg å fortsette med så lenge jeg ikke var 100% bra igjen, men jeg håper jeg skal finne noe jeg kan klare å være i.

Jeg hiver meg rundt med jobbsøking, håper på det beste og jeg krysser fingrene for meg selv. Jeg er jo ikke helt ubrukelig. Jeg vil mye, kan mye og lærer mye, men når man ikke har alt på et papir, blir ting ganske kjapt litt vanskeligere. Jeg skal likevel ikke gi opp før jeg har prøvd en stund. Jeg skal være positiv ! :D

Så nå må jeg på papir jakt. Ønsk meg lykke til :)

Mine mål

Jeg er glad i livet jeg har nå, jeg har en fantastisk mann, datter og familie, jeg har mye godt i livet mitt, likevel er det ting jeg savner. Jeg har flere mål i livet mitt, noen i nærheten og noen lenger vekk. Jeg har mål som kommer av operasjonen og mål som kommer fra livet jeg en dag vil ha. Skulle man vært helt uten mål i verden, tror jeg man hadde fått et litt kjedelig liv. Det å ikke strebe etter noe her i livet, er ikke noe jeg kunne tenkt meg. Det å ha noe å jobbe mot, se frem til og som man klarer å oppnå, er fantastisk. Det gir deg en god følelse, mestrinsfølelse og man føler seg bra, at man får til ting her i livet.

Dette er noen av mine mål. De som er streket over er gjennomført.

Delmål:

1. Gått ned 20 kg
2. Gått ned 30 kg
3. Gått ned 40 kg
4. Gått ned 50 kg    

1. Veie under 100 kg
2. Ha en BMI under 40
3. Ha en BMI under 30
4. Ha en BMI under 25

Små mål:

1. Få bedre selvtillit
2. Føle meg bedre
3. Bli den June jeg føler meg som innerst inne
4. Finne MIN stil
5. Få meg ny jobb
6. Jobbe som frivillig
7. Bli ferdig utdannet
8. Kjøpe fine klær, i mer normale størrelser
9. Kunne pynte meg, og selv føle jeg ser bra ut
10. Få flere barn
11. Tørre å bli tatt bilde av

Jeg har mange flere drømmer som jeg håper å nå, men dette er noen av de jeg har. Jeg har som sagt et godt liv, men jeg vet jeg kan få det enda bedre med meg selv. 

Gjesteblogget

Jeg har fått lov til å gjesteblogge på bloggen monicasliv. Monica har mange ting å dele, og det blir tatt opp flere viktige temaer. Anbefaler absolutt å ta en tur innom.

Mitt gjesteinnlegg kan dere lese HER. Tusen takk til Monica, som lot meg få den muligheten :)

7 uker etter

Nærmer seg 2 måneder siden operasjonen. Det har jammen gått fort!! Skjønner ikke hvor tiden blir av for tiden, hehe. Jeg merker jeg er sliten for tiden... Tror jeg sier ja til for mange ting. Når det blir mye å gjøre glemmer jeg fort å få i meg mat. Det er jo et stort fokus på mat enda. Man skal ha i seg nok gjennom hele dagen og man skal få i seg mat som er god for deg. Jeg tror jeg må starte igjen med påminnelser på telefonen. I starten hadde jeg det, for da var jeg verken sulten eller hadde lyst på noe. Skal jeg avgårde må jeg pakke med meg noe mat, just in case... Ikke satse på at jeg er hjemme igjen til neste måltid. Jeg er fremdeles ikke helt trygg på alt etter operasjonen, så jeg får ta i bruk de små midlene jeg kan, sånn at jeg får til det jeg skal :)

Jeg skal hive på meg treningsklær nå. Blir en økt nå før jeg skal avgårde på onsdagens faste avtale :) Jeg er allerede utslitt, men må man, så må man :)

Vekt start i Juli : 123.3
Vekt nå : 97.5

BMI start : 44.22
BMI nå : 34.97

25.8 kilo borte :)

Jeg kvalifiserer faktisk ikke lenger til en slankeoperasjon :D Hurra, hurra :)

Medaljens bakside

Forrige uke gikk absolutt ikke som planlagt! Det må ha vært den mest stressende uken jeg har hatt på... jeg vet ikke hvor lenge. Ikke fikk jeg tid til å trene skikkelig, for ikke å snakke om spising. Jeg fikk spist 1-2 måltider pr dag, og jeg skal jo tross alt ha ca 5-6 måltider. Sier seg selv at det ikke er helt heldig. Det har vært ting hver eneste dag, men denne uken ser litt roligere ut. I dag skal jeg treffe ei venninne jeg ikke har sett på noen måneder. Alt for lenge siden! Også bor hun bare 10 min unna... I morgen er det frivilligarbeid noen timer på ettermiddagen, samme på onsdag formiddag og torsdags ettermiddag. Muligens det blir noe fredags formiddag også. Så planer for dagene mangler det ikke på, men denne uken er det ikke hundre ting som skal gjøres utenom. Jeg liker å planlegge litt, men jeg kan fint gjøre ting spontant også. Når jeg vet at ting skal skje, syns jeg det er greit å ha kontroll. Når kontrollen da forsvinner litt etter litt, blir jeg lettere frustrert :p Da føler jeg at jeg ikke får gjort noe av det jeg skal, og alt bare blir tull. Sist uke skal få ligge godt fremme i minneboksen, slik at det ikke gjentar seg :)

Vi startet uken med trening, syns det er så greit, for da er jeg allerede igang når resten av uken kommer. Dropper jeg mandager, føler jeg at jeg henger etter resten av uken. Selv om det ble en god treningsøkt tidligere i dag, blir det ut en tur senere og enda en tur på kvelden. Så mosjon og trening har det ikke stoppet på i dag :) Denne uken skal bli en god uke, og iallefall mye bedre enn dagen i går.

I går skulle vi i familieselskap. Tante- og onkelbarnet vårt fylte året, og vi var bedt på kaker, boller og kaffe. På lørdag kveld tenkte jeg på hva jeg skulle ta på meg. Skapet mitt får bare mindre og mindre innhold, men jeg visste jeg hadde lagt en del klær på toppen som var for små, blandt annet litt penere klær. Tenkte jeg skulle se om noe av det passet nå. Det var jo noen uker siden jeg prøvde det sist, så noe måtte det da vel være? Søndagen kom, mann og barn var nesten ferdig, og jeg skulle dusje å kle meg. Denne søndagen fikk jeg virkelig oppleve medaljens bakside. Jeg tar ut alle klærne jeg har lagt opp i skapet, prøver plagg, på plagg, på plagg, men til ingen nytte. Alt var blitt for stort! Hvordan er det mulig.... Det er da bare noen uker siden jeg prøvde det, noe av dette burde da passet! Det ender med at hele skapet blir tømt, ingen klær passer, og jeg blir sittende på sengen å gråte. Det jeg går i for tiden er joggeklær. Har to baggy joggebukser, og en tynn"finere" en, men man kan ikke komme med joggebukse i familieselskap. Alle jeansene jeg hadde spart på passet heller ikke lengre. Disse var i 44, og jeg trodde virkelig det gikk greit. Joda, jeg kan fint da de på, men de detter av. Jeg ble sittende lenge på rommet mitt, se på haugen av klær, gråte og fundere på hva i alle dager jeg skal gjøre. Jeg kan ikke kjøpe en helt ny garderobe, alt fra undertøy til vinterklær. Jeg bruker ikke flere 1000kr på klær som likevel må byttes ut innen kort tid. Derfor har jeg tviholdt på det jeg kan bruke. Jeg har to tunikaer som passer greit, det ser ikke ut som om jeg svømmer i de, og 1 tights som faktisk er for stor, men det går likevel greit til tunikaer. Resten er jo for stort. Når jeg tenkte over hva jeg faktisk gikk med til daglig, fant jeg ut at det er mye det samme... Når jeg faktisk nå sier jeg nesten ikke har klær, mener jeg ikke at jeg har ørten bukser og gensere i skapet, men jeg liker ingen av de... Jeg mener faktisk at jeg ikke har.

Mannen min lånte meg belte sitt, jeg fant meg en topp også ruslet vi avgårde. Belte holdt kanskje buksa over hoftene mine, men buksa i seg selv gjorde ikke jobben sin. Rumpa ble bare mer og mer løs, og den hang som bare det... Jeg har aldri hatt no særlig stor rumpe, men i går skulle jeg ønske jeg hadde det, sånn at buksa hadde satt skikkelig på meg. Jeg følte meg absolutt ikke bra. Ikke følte jeg meg som meg, og ikke følte jeg at klærne var noe særlig. Jeg var heller litt mere mutt denne dagen, for det slo meg så plutselig. Første gang jeg gråt over en konsekvens av operasjonen, var det fordi alle klærne var for store... Merkelig ting å gråte for sånn egentlig...

Jeg er i alle fall bast bestemt på en ting. I år skal jeg bare ønske meg gavekort på klesbutikker!

Helg allerede...

Hvor i alle dager forsvant denne uken??? Det er jo allerede fredag. Føler det var igår svigerfar lurte på om de kunne låne Daniella en natt... Det er faktisk allerede en uke siden. Vi har hatt planer hver eneste dag denne uken, så er jo ikke så rart det gikk så fort ;) Vi hadde til og med planlagt treningsdager... UPS, det gikk ikke som planlagt gitt... Man har avtaler og møter hver dag, men likevel vil man skvise inn litt trening. Avtaler og møter drar ut, og før du vet ordet av det, har du hentet ungen i barnehagen, spist middag, lagt ungen, og slapper av i sofan før det er din tur til å hoppe til sengs, mens man tenker:  Hva skjedde??!! Hvor ble dagen av? Vel, det har blitt aktviteter hver dag, iallefall for min del, men ikke den treningen jeg hadde planlagt. Kanksje i morgen :p ?

I dag var vi igjen på sykehuset. Disse ørene og drena til lillemor er helt på bærtur. Fastlegen vår klarer ikke se begge drena, kun i det ene øret. Legen på legevakta ser begge... Hvem skal man tro på? Jeg har fått øreværk, betennelser og guffe ut av ører helt opp i halsen. Nok er nok. Det finnes grenser for hvor mye man skal ta i mot med åpne armer. Siden slutten på august har lillemor hatt 4-5 ørebetennelser. Etter medisinen er tom, renner det, og hun har vondt. Hun har så og si alltid vondt. Da vi først var i kontakt med sykehuset, fikk vi beskjed om å kontakte fastlegen. Denne gangen ga jeg meg ikke, og vi fikk time relativt kjapt. Legen der skjønte ikke hvorfor vi ikke hadde kommet før. Hurra for kommunikasjon... Fra nå av skal alle kontroller og sånn gjøres på sykehuset. Jippi!

Snuppa og meg på vei til sykehuset.

På vei hjem var vi innom sparkjøp, jula og butikken. Ikke rart tiden går fort, altså... Fikk unnagjort julegave og små nips som trengtes. Svigermor var gavmild idag, så lille tulla vår fikk ole brum regnspill,  is og halloween- og jule hårbøyle. Fikk også med seg godteri og ny termos til "kaffien" hu må ha med i barnehagen :p Hver mandag og onsdag er tur dag, og de dagene kommer hun hoppende inn på kjøkkenet for å lage kaffi. Mandag og onsdag er virkelig fine dager ;)

                

Ene bøylen hun fikk, med nese som blinker. Glade jul, liksom :)

                                        

Snuppa spurte om hun kunne komme på besøk til bestemor, etter vi hadde vært på sykehuset. Regnet da med at vi skulle ut alle sammen, og syns igrunnen det var heeeelt greit :) Etter noe av shoppingen var unnagjort, sa svigermor hun godt kunne ta henne med seg noen timer, også komme tilbake med henne senere. Helt greit for oss, men det ble jo ikke sånn heller. For svigermor sier så fint: Eller, mente hun at hun ville overnatte? Det vet jeg ikke, sier jeg, men du skal ikke se bort fra at hun faktisk vil det. 

Svigermor går da bort til Della og spør: Ville du sove hos bestemor? JAAAA. Case closed :D Det ble jammen barnefri denne helgen også. Heldige?? Gjett om vi er. Skal prøve å få trent i morgen før hun kommer hjem, noe som ikke burde være umulig :D

Det blir derfor ovnsbakt svinefilet, ovnsbakte båtpoteter, grønnsaker, soppstuing og fløtesaus til middag :D Må kanskje sette igang, skal jeg rekke å kutte og skrelle alt som skal ordnes :)

God helg :)

                          

Når barnet er borte, danser vinen til mor på bordet :)

Mål 2: Check !

Det var jo ikke akkurat en hemmelghet, men mål 2 er unnagjort :) Jeg har flere delmål, og noen bonusmål, sånn for å ha noe å jobbe frem mot, samtidig som jeg oppnår små ting underveis.

1. Delmål 1 : Minus 20 kg 
2. Delmål 2 : Minus 20 kg
3. Delmål 3 : Minus 10 kg

1. Bonusmål : Under 100 kg
2. Bonusmål : BMI under 40
3. Bonusmål : BMI under 30
4. Bonusmål : Normal BMI

De 20 første kiloene forsvant ganske så greit, iallefall med tanke på at 10 av de forsvant før operasjonen. De neste 20 vil nok ta lengre tid, og de siste 10+ tar nok enda litt lengre tid. Om jeg kommer helt ned til min idealvekt er jo ikke sikkert... Kanskje jeg stopper opp før det, og at det stabilisierer seg før jeg kommer dit. Etterhvert som tiden går, må jeg jobbe mer og mer for å gå ned, men det skal da være sånn :p Man må jo jobbe litt for forandringene :) Kommer jeg til et punkt der både kroppen min og jeg trives, ja hvorfor skal jeg da fortsette ? Hele poenget mitt her, er jo faktisk å trives med meg selv, samtidig som kroppen min får det bedre. Men igjen, det er en goood stund til vekten ville vist 65, så dette får ligge på is til det er relevant igjen :) I mellomtiden fortsetter jeg som tidligere :)

I dag er det treningsfri dag. Det trengs :p Er støl etter styrketreningen både mandag og tirsdag, så blir godt å slappe av litt i dag. Helt avslapning blir det ikke, for det blir en sykkeltur idag, men det blir ikke lange stunde. Alt er jo bedre enn ingenting. I dag har mannen min bursdag, så jeg får heller bruke energien min på å gjøre dagen fin for han :) Jeg elsker bursdager :D Nå må jeg bare finne på hva i alle dager jeg skal servere til middag. I kjøleskapet ligger det litt biff, så kan fort bli noe snadder ut av det. Skal hente jentungen liiiitt tidligere idag, sånn at vi kan hjem å bake en kake, for senere idag kommer det nemmelig litt overrskelsesbesøk, hihi :)

Men før dette, så er det tid for litt frivillighetsarbeid. Burde kanskje ha ryddet og vasket litt før det... Hmm, ja, da er det vel egentlig bare å sette i gang... Opp med seg! Meeeen, aller først, dagens vektstatus :D

Vekt start i juli:  123.3
Vekt nå:     98.3

25 kg borte, og jeg er under 100!!! 

BMI start : 44.22
BMI nå :   35.25

Så fantastisk deilig! Det er så godt å se at jeg er kommet på den siden jeg vil være, og det er så godt å se at jeg når mål jeg har satt meg :)

Deilig start på uken :)

Klokken 7 idag våknet lillemor. Hun kom inn i sengen vår og koste seg litt. Pappan og hun sto opp, mens jeg slumret litt til :) Plutselig kommer det ei hoppende tulle inn på  rommet som roper: Mamma kom, du må lage kaffi på tur! Så sant, så sant. Jeg hadde lovet å lage varm kakao til henne, for den skulle hun ha med seg på tur med barnehagen. Hun er veldig glad i å hjelpe til på kjøkkenet, så selvfølgelig måtte hun hjelpe til med fruktkutting og kakao laging :)
Jeg hadde meg en tur på vekten i dag også, og jeg ble meget fornøyd da jeg så resultatet :D Jeg er under 100 kg, noe som er fantastisk deilig. På onsdag er jo den ukentlige veiingen, så da kommer oppdateringen skikkelig :D

Da pappan leverte i barnehagen, skulle jeg bare legge meg nedpå litt igjen, siden jeg hadde så vondt i hodet. Den lille avslapningen jeg så for meg, ble plutselig til et par timer til på øyet :o Sånn kan det gå, det var jo litt godt, hihi, men ikke helt planlagt. Sto opp, fikk i meg litt frokost, slappet litt av, og så reiste mannen min og jeg på trening. Vi gikk opp (ca 10 minutter), trente rett over en time. Ble mye styrke idag, og det var godt! Vi gikk hjem igjen også, og handlet middag på vei hjem. Alt i alt, ca 2 timer med bevegelse. Litt godt å vite resten av dagen/kvelden at man har trent godt, og kan nyte resten av dagen med god samvittighet :)

I morgen skal vi på møte, så skal vi trene før vi skal på foreldresamtale i barnehagen. Gleder meg til å høre hvordan snuppa vår har det. Det vi ser er jo at hun storkoser seg, hun spør gjerne om å få dra i barnehagen i helgene, og vi bruker litt tid på å få henne hjem når vi henter henne :)

Planen for denne uken er da trening mandag, tirsdag, fri onsdag, og trening torsdag og fredag igjen. Kanskje jeg får skvist inn litt trening i helgen også :)

Så et lite middagstips :

Mannen min er ingen stor fan av fisk. Vi skal tross alt ikke juge her, så vi kan vel si han nesten hater fisk :p Jeg har lenge sagt at vi skal ha fisk til middag, minst 1 gang i uka, siden jenta vår er så glad i det. Han kommer da som regel med forslag som fiskepinner, fiskekaker og fiskepudding. Ikke akkurat mine favoritter. Jeg vil ha rein fisk jeg... Men, over til poenget her: i dag sa han at han kunne tenke seg å prøve havets skattekiste som han hadde sett reklame for på tv. HURRA, jeg ble så glad :p

Dette er Havets skattekiste:

Til 4 personer:

300 g  laksefilet, uten skinn og bein 
300 g  seifilet, uten skinn og bein 
1 stk  løk 
2 stk  gulrot 
0,5 stk  brokkoli 
4 ss  soyasaus 
4 ss  smør 
   aluminiumsfolie 

• Sett stekeovnen på 170 grader.
• Skjær laks og sei i terninger.
• Skjær løk og gulrot i skiver, og brokkoli i små buketter.
• Bruk et ark aluminiumsfolie på størrelse med et A3-ark til hver pakke. 
• Brett arket i to og brett opp kantene som en skål.
• Ha i grønnsaker og ha soyasaus over.
• Legg fisketerningene på grønnsakene og ha litt smør på fisken.
• Brett sidene godt sammen og stek i stekeovnen i 8-10 minutter.

Server fiskepakkene med fullkorns ris eller fulkorns pasta.

Du kan bruke de grønnsakene og den fisken du ønsker.

Vi hadde pangasius og laks, men nestegang blir pangasiusen ikke brukt ;)

Barnefri

I går kveld spurte svigerfar om de kunne låne lillemor. Det sier vi jo ikke nei til :) Vi er så heldige som har besteforeldre som spør om de kan ha barnebarna på besøk. Her er det ikke vi som må spør hver gang, og det tror jeg er noe vi skal være veldig glad for. Den lille jenta vår kan slv finne ut at det er på tide å sove hos besteforeldre, så da ringer hun å avtaler tid. Lillemor får kvalitetstid med besteforeldre og de med henne. Det må da være vinn vinn :)

Siden de ville ha henne, ble vi plutselig alene. Helt merkelig hvor tomt det er når hun reiser... Det er virkelig noe som mangler, og både mannen og jeg syns vi til tider kan høre henne :p Ja, det er noe rart med oss.

Vi ble bedt med ut, på besøk, men vi valgte å være hjemme. Det er lenge siden vi hadde en alenekveld, mannen drakk i går, og var ikke helt med på å drikke i dag, og jeg føler meg ikke helt komfortabel med å drikke enda, hehe. Det fristet ikke da å reise ut, for å sitte å se på resten bare blir fullere og fullere. Vi får ha det til gode. Derfor ble det kosekveld på oss. Hjemmelagde gratinerte poteter, grønnsaker, rødvinsaus og biff. MMMMMmmmm. Godt ja! Dette ble faktisk det første middagsmåltidet jeg klarte å spise litt av alt. En saftig biff og godt tilbehør er aldri feil. Ikke helt feil med snacks heller ;) Vi så to episoder av 666 Park Avenue, og filmen Prometheus. Klokka er straks 23, og vi har sett to episoder av en serie og en film (på to timer) uten abvrytelser. Det er vel en av godene med barnevakt :) Er godt jeg ikke får i meg så mye godteri, med tanke på at det snart er veiedag :)

Selv om det er deilig å ha en alenekveld, skal det jammen bli godt å få snuppa hjem. Jeg savner henne skikkelig, og jeg har en trang til å kose litt, men hun er jo ikke her. Får håpe det er litt fint vær i morgen, så vi kanksje kan komme oss litt ut. Har jo vært ruskete i flere dager.

God jenta mi  <3

Et langt innlegg

Dette er et veldig langt innlegg... Orker du ikke lese sånne ting, kan du la være. Jeg måtte bare lufte noen av tankene mine, og derfor kan kanskje innlegget virke litt rotete. 

                                              ________

Datter. Søster. Kone. Mamma. Tante. Svigerinne. Tante- og onkelbarn. Barnebarn. Søskenbarn. Svigerdatter. Vektoperert. Det er det jeg er. Jeg var alle de andre tingene før vektoperasjonen også, nå har jeg bare fått en ny sjanse her i livet. Hvorfor skal det gjøre meg til et dårligere menneske?

Stadig undrer jeg meg over verden vi lever i. Vi lever faktisk i 2012. Man ville trodd at folk ikke var så dømmende? Jeg blir iallefall sjokkert over hva folk kan lire av seg. Både før og etter operasjonen min har jeg lest mye om vektoperasjoner. Jeg ville være så forberedt som jeg kunne, og jeg vil fremdeles lære mer. Forstå mer. Jeg kan ikke komme unna alle de negative innspillene til folk. Det finnes et hav av diverse diskusjonsforum, og alle har sine meninger. Hva synet på overvektige og vektoperasjon er, er det ingen tvil om. Det er så mange som ser så ned på dette. Er det virkelig så tabu?

Enkelte mener at dette bare er latskap, selvvalgt og en enkel utvei. En enkel måte å kvitte seg med "problemene". Noen uttaler seg som om de vet alt om overvekt og slanking, men sannheten er at de vet fryktelig lite.

Hvorfor er alle overvektige late? Hvorfor spiser ingen overvektige sunt? Hvorfor trener ikke overvktige mere?Det er jo bare å...... Dette er gjerne det som først blir sagt av de mange negative menneskene der ute. Hvis det bare var å gjøre sånn, hvorfor går man ikke ned da? Hvorfor skjer det ikke forandringer?

De fleste overvektige er eksperter på slanking. Iallefall de som virkelig har gått inn for å gå ned i vekt. De finner alle mulige kurer, dietter, fremgangsmåter og alt annet viss vass. Jeg har som tidligere sagt prøvd så og si alt. Jeg hadde ALDRI fått denne operasjonen om jeg ikke hadde prøvd på egenhånd.

Jeg lager så og si aldri fabrikat mat. Her vil jeg lage alt fra bunnen av, så lenge det lar seg gjøre. Ikke kun fordi det er sunnest, men fordi jeg er glad i å lage mat. Jeg syns det er morro å prøve nye ting. Lage nye ting, oppdage nye ting. Når man lager maten fra bunnen av, slipper man alle disse tilsatte tingene, maten blir sunnere bare av det. Jeg har vært innom diverse aktiviteter, jeg har barn nå, jeg har ikke mulighet til å bare ligge på en sofa å spise godteri til frokost, lunsj, middag og kvelds. Ikke at jeg gjorde det før heller. Det er ikke så stor forskjell på kostholdet mitt og en normalvektig sitt.

Jeg valgte ikke da jeg var lita, at overvektig det var det jeg skulle forbli. Forble jeg det, kunne jeg jo bare fortsette å bli mobbet. Folk som trodde de hadde rett til å få meg til å føle meg som et null, ville få lov. Jeg ville slippe å ha mange gode venner på skolen, jeg ville slippe å bli valgt først på lag. Jeg ville bare være. Være et overvektig mobbeoffer. Det var selvsagt det som var min drøm!

Kødder dere eller!!?

Ingen hadde rett til å tro de kunne mobbe meg hver dag. Ingen hadde rett til å ødelegge selvtilliten min. Ingen hadde rett til å få meg til å tro jeg ikke var verdt noen ting. Likevel var det mange som tenkte at de hadde den retten. Tror folk at man får det lettere med å forandre på vektproblemer hvis noen plager oss med det? At vi da tenker: Hjelpes, jeg må jo bare ta meg sammen nå. Det er jo bare å gjøre sånn og sånn.
Nei. Helt feil. Vi har jo prøvd!

Det gjør jo saken bare værre. Mange stenger seg inne. Noen tyr til trøstespising til og med. Noen slutter kanskje å spise og får et enda værre utfall.

Hvorfor kan ikke vi som har prøvd så lenge få den siste sjansen? Ja, for meg så er det en siste sjanse. Man velger ikke en vektoperasjon fordi man bare ikke gidder å prøve mer selv! Man velger det fordi det er siste utvei.

Vektoperasjoner er et fantastisk tilbud. Det er et fantastisk verktøy for de som ikke har noe valg lenger. At det er lett, må folk lenger ut på landet med! For det er alt annet enn lett!!

Det er ikke bare å si: Jeg klarer ikke slanke meg, jeg vil ha en operasjon. Takk, hadet bra.
Man må vise at man har prøvd. Man må vise at man har tenkt igjenom. At man klarer kravene som stilles til deg.


De vanligste kravene er:

• Du har en BMI på 40 eller mer,
• Du har en BMI på 30 eller mer, kombinert med ett eller flere fedmerelaterte helseproblemer (for eksempel diabetes type-2, hjerteproblemer, ledd problemer, søvnapné og så videre).
• Du har tidligere forsøkt å gå ned i vekt med medisinsk oppfølging, for eksempel ved hjelp av kostholdsendringer, mosjon og legemidler, men har ikke klart å oppnå et varig vekttap.
• Du har ingen andre sykdommer som overvekten skyldes (for eksempel hormonsykdommer).
• Du er villig til å gjøre en livslang innsats med oppfølging og følge omfattende instruksjoner om kosthold og mosjon samt medisinske retningslinjer.
• Det finnes ingen medisinske eller psykologiske hindringer for narkose eller operasjon.
• Du har ingen problemer relatert til alkohol- eller narkotikamisbruk.
• Gå ned kirurgens vektkrav.

Før min operasjon måtte jeg gå på diett i 2 måneder. Prøv å lev på 700 kalorier hver dag, i 8 uker! Det er tøft! Energien forsvinner, hodet og kroppen henger ikke med på slutten. Du er nesten energiløs, men trene må du. Du skal trene før operasjonen, du skal komme godt i gang. Her hjelper det ikke å ha en dårlig dag, den energien du eventuelt har, den skal brukes på å forbrenne!

Du skal ike kunne unna deg noe, for du skal leve strengt. Har du brukt opp dine 700 kalorier før middag, ja da får du spise grønnsaker og drikke vann resten av dagen da. Du skal ikke over!

Dagen etter operasjonen kan du drikke. Vet du hvor mye? 3 dl vann! I SMÅ slurker. Jeg fikk et lite medisin beger, fylte det til det rommet 30 ml. Det lille begeret holdt lenge! 1 ts drikke her og 1 ts drikke der. Drikker du for mye på en gang, eller for fort etter hverandre, ja da får du smerter sendt fra helvete! Glemmer du deg en gang, så er det liten sjans for at du gjør det igjen! Det hjelper ikke om du er så tørst at du kunne drukket et hav. Du har ingen sjans til å drikke mer en 1 ts om gangen. Dagen etter må du få i deg 1 liter vann. Spiller ingen rolle om du er så tørst nå heller, du får ikke dette i deg på kort tid. De fleste klarer ikke 1 liter 2 dager etter operasjonen en gang.

Du har luftsmerter. I mage, rygg, ben og armer. Det varierer veldig fra person til person, men luftsmerter er der. Det hjelper å gå, men det er begrenset for hva du klarer så tidlig. Noen klarer dette kjempe raskt, andre (sånn som meg) er rimelig ødelagt, har for lav blodprosent og føler seg rett og slett påkjørt! Nå blir du sendt hjem. Nå står du alene. Her er det ingen sykepleiere eller leger som sjekker deg. Ingen som følger med a du får i deg nok, gir deg intravenøst om nødvendig, ingen som kan svare eller hjelpe deg når du trenger det. Nå skal du lære å leve ditt nye liv. Det er nå det starter.

2 uker på suppe, yoghurt og ernæringsdrikke. Frokost, lunsj, mellommåltid, middag, mellommåltid og kveldsmat. Du blir dritt lei kan jeg love. Da et det ekstra hardt, siden man ikke kan spise noe som helst annet. Etter dette blir det to uker på most mat. Du må prøve deg frem på alt, for nå er det mye magen din ikke tåler. Du kan jo tenke deg hvor delikat most mat ser ut.... Det ser til tider fryktelig ut og det er ingen ting å tygge. Likevel er du super happy for å slippe flytende.

Etter en måne kan du spise normalt. Nå feiler man gjerne enda mer. Du tar et par gafler ned pølse og potetmos, spiser sagte og godt. Så tar det et par minutter: du tror du dør. Du føler du må kaste opp, du blir svimmel, kvalm, du får vondt, du tør ikke bevege deg, snakke, så vidt puste. Kjempe deilig! Jeg spiser ikke potetmos messer første. Det er grønnsaker, frukt og mat magen rett og slett ikke takler. Dette vet man ikke før man har prøvd, så man må bare gi det et forsøk.

Du klarer gjerne ikke få i deg så mye mat du skal, og formen din kan være litt dårlig, men med tid lærer du deg hvordan man skal leve sitt nye liv.

Du kan få servert favorittretten din, du må velge om du vil spise poteter, kjøttet, grønnsakene eller noe av det andre. Du spiser mindre enn et barn. Du må bruke evigheter på å spise, så maten er gjerne litt kald før du er ferdig. Du får rett og slett en smaksprøve på middagen, du får ikke spist det du ønsker. Er det noe som er ekstra godt, kan du bare glemme å smake bare litt til. Er det fult, så er det fult :)

Men, alt dette er så verdt det!! Jeg angrer ikke et sekund på valget mitt. Jeg kunne ikke brydd meg mindre om andres meninger. Jeg har hatt folk nærme meg som har sagt sine meninger, som ikke har vært av det støttende slaget, men likevel kunne det ikke brydd meg. Ingen kan sitte å si hva jeg vil føle etter en sånn operasjon. Ingen kan fortelle meg hva jeg vil bli misfornøyd med. Dette er mitt liv, jeg må leve det, jeg må ta ansvar for mine handlinger, og for mine feil. Jeg må stå for det jeg velger.

Jeg står for mitt valg om en vektoperasjon. Dette var noe jeg ville, dette er noe jeg er glad for at jeg gjorde. Ingen kan noen gang forandre på mine tanker på det her.

Hva alle andre måtte mene, men i vei. Men ikke tro dere vet alt. Dere vet iallefall ikke mer om oss enn hva vi gjør selv. Vi må få bestemme over oss selv, og vi må få velge selv hva som er rett for oss.

Hvorfor skal man skjems over valget man tar. Jeg syns de overvektige som tør å ta sånne store valg er tøffe! De har innsett at de ikke klarer det selv. De har oppsøkt hjelp. De har tatt et enorm stort valg. Vær stolte over dere selv og valget deres! Det er jeg!

Den grusomme sannhet

Jeg er livredd for kameraer... Iallefall hvis jeg står forran dem. Det må være noe av det værste jeg vet. Jeg angrer mye på at det ikke ble tatt noen særlig bilder av mannen min og meg da vi ble sammen. Bilder av han, ja det tok jeg, men av oss, NIKS! Når jeg ser bilder av oss alle tre fra sykehuset, etter snuppa ble født, føler jeg at jeg ødelegger bildene ved å være på de. Den følelsen er igrunnen ikke noe god, men det er bare sånn det er, og jeg er meg, uavhengig av utseende.

Dette er jo en blogg, først og fremst for meg selv, om andre finner den må de gjerne lese. Er det andre i samme situasjon, håper jeg dette kan være en blogg de kan finne ting de syns er greit å vite, lese, se eller høre. Men, først og fremst er den for meg og mine tanker.

Jeg selv har søkt etter mange blogger om vektoperasjoner. Jeg har funnet mye nyttig og jeg har likt bildene de legger ut av seg selv. Syns det er fascinerende å se hvordan man kan forandre seg. Mange ser helt anderledes ut. Tenk at det menneske befant seg under all den overvekten. Bare det at man kan gå ned så mye man kan, er en ting, men at man forandrer seg så mye, det er en annen ting. Alle disse bildene jeg har funnet har vært ærlige, de har vist sine gode og dårlige sider. Sånt fascinerer meg. Hvorfor skal ikke jeg kunne vise mitt sanne jeg...? Hvorfor skal jeg være flau over meg selv..? Hvorfor skal jeg hate meg selv.? Jeg er den jeg er, uansett hva andre måtte si. Jeg kan ikke forandre på det. Jeg håper selvfølgelig at jeg en dag skal se noe annet enn en "strandet sjøløve" :) Frem til da, må jeg godta den jeg er. Det er bare 5 uker siden operasjonen min. Forandringene er ikke så drastiske enda, men et sted må man jo starte. Derfor kommer det nå litt bilder av meg. Rett og slett den grusomme sannhet.

Rett før knekkebrødkuren

Noen få dager før operasjonen

1 uke etter operasjonen

_______________________________________________________

I går ville jeg gjøre noe med dette hårvraket på huet mitt. Jeg ville ha bort litt av det mørke, og falt da på lyse striper. Siden det er så mørkt, er det ikke alle lyse farger som setter seg i håret mitt. Derfor kulle jeg bleike det med striper. Det ble mange, mange, mange flere lyse striper enn jeg så for meg, og det ble lysere enn jeg tenkte meg, hehe. Det gror sikker på meg, og om det ikke gjør det, finnes det alltid hårfarger... Neida... Joda :)    Siden Linn Katrine ble så skuffet for at jeg ikke hadde lagt ut bilder av stripingen, hehe, tok jeg et par bilder da jeg sto på farten ut:)                                                             

Bilde tatt før stripene ble plukket ut. Litt dårlig bilde, men sånn ble det nå :p

                                      

                                      Sånn ble resultatet. Litt dårlig kamera og litt dårlig lys :p

Takk for meg :p

Forandring og veiedag

Jeg har i lengre tid hatt mørkt hår. Jeg har variert mye, men mørkt har liksom alltid gått igjen, alt fra svart til mørke blond, eller veeeeldig lyse brun. Siden jeg har hatt så mørkt hår, har det ikke bare vært å farge det lyst, det er ikke akkurat det letteste. Ikke har jeg lyst å bleike hele håret heller :p Men, igår tok jeg mot til meg, hehe. Jeg stripet hele håret lyst! Ble det lyst?? JA!!!! Kanskje litt for lyst, hehe. Man blir jo aldri fornøyd, hehe. Jeg blir sikkert vandt med det til slutt, men akkurat nå syns jeg det ble for lyst. Det skulle ikke bli så mye som det ble, men det var utenfor min kontroll :) Forandring fryder jo, så da får jeg satse på at jeg fryder meg over det om litt :)

Idag gikk jeg på vekta, og ble glad for at jeg ikke fremdeles står stille. Jeg vet det dukker opp platåer her og der, og at det løsner etter hvert, men jeg vil ikke ha for mange av de, hehe. Det er jo ikke det som er kult liksom :p

Vekt start : 123.3
Vekt nå : 100.5

Ukens nedgang - 1.8kg

BMI start : 44.22
BMI nå : 36.04

Total nedgang : 22.8 kg.

Det er veldig morro å se forandringen skrevet ned, bare litt synd jeg fremdeles ikke ser det... Det kommer vel etter hvert det også, så jeg får bare ha tålmodighet :)

Nå er det bare å hive seg på syklen. Lillemor skal i barnehagen, dog litt sent i dag, men noen dager nyter vi morgenen med frokost hjemme :)

Frivillighets arbeid

For ikke så lenge siden meldte jeg meg som frivillig, på frivilligsentralen her jeg bor. Jeg har allerede fått meg en fast ting jeg må være med på to timer, hver andre uke. I morgen skal jeg møte ei gammel dame som gjerne vil ha en besøksvenn. Godkjenner hun meg, har jeg enda en ting å bruke fritiden min på :)

I dag var jeg på den 2 (muligens snart 3) bidraget mitt. Dette er en plass for rusmissbrukere, og heter Møteplassen. Møteplassen har flyttet til nytt lokal, og idag var det åpning, der var politikere, samarbeidspartere og jærbladet invitert. Sistnevnte var der tidligere på dagen idag, og dette kommer på trykk i jærbladet fredag 5 oktober :)

Det ble servert rundstykker, kaffe, te, kakao, brus og kaker. Oppvartninga var ikke noe å klage på. En herlig gjeng, og jeg tror virkelig Møteplassen er viktig for mange. Noen var der lenge, andre spiste litt før de gikk igjen. Poenget er likevel at de har en plass å komme til. En plass man blir tatt imot uansett hva du har i bagagen. Her er det middag eller kaffe mat hver dag, de arrangerer turer, tar de med på konserter og bare finner på ting som er hyggelig. De har også en del kurs, som inneholder mye artige ting. Det er ikke brukere og frivillige, det er alle. Alle er like viktige. Alle er der sammen, og ingen skal være bedre enn den andre.

Dette var min første tur på Møteplassen, men jeg skal tilbake igjen, uten tvil. Syns det er veldig godt å kunne gjøre ting for andre. Jeg tjener ingen penger på dette, jeg tjener bare gode følelser. Det er noe jeg syns er vitkig. Jeg gjør dette mest for min egen del. Sånn at jeg kan føle jeg gjør noe nyttig.

Siden det ble et kakestykke idag, skal jeg vel være glad jeg trente igår og i dag, hehe. Det er vel det som er noe av det negative med sleeve. Man reagerer ikke så alt for mye på søtsaker, som gjerne de med GBP gjør.Det skal likevel ikke bli noen vane å spise kaker. Er ikke så glad i kaker heller, så skal vel gå greit :)

Der stoppet det opp

Jeg har igrunnen ventet litt på det. Er fryktelig normalt at man stopper litt opp, men så fortsetter det igjen. Nå var det min tur. Jeg er redd for at det kan også ha litt med at jeg faktisk ikke har fått i meg nok mat. Noen av dagene har vært hektiske, og ting har ikke gått helt etter planen. De dagene har jeg ikke fått i meg all maten jeg skulle. Jeg satser på at dette blir en bedre uke, samtidig som jeg satser på at treningen kommer igang skikkelig. Uansett hvor lite jeg har gått ned denne uken, jeg jeg likevel fornøyd med vektnedgangen etter operasjonen. IDAG ER DET 4 UKER SIDEN!! Helt rart å tenke på.  Jeg har faktisk operert, jeg har faktisk forandret hele livet mitt. I LOVE IT! Jeg har absolutt ikke tenkt å bli deppa eller noe sånt, bare fordi vekten har stoppet opp litt. Jeg har fått en utrolig sjanse, et fantastisk verktøy til å gå ned, men jeg må jo jobbe for det. Det har ike blitt mye jobing for det. Det tok litt tid før jeg klarte å bevege meg på treningssenteret, og før jeg rakk å gå mer etter første gangen hadde vi reist til østlandet. Idag er det trening igjen, med svigerinna mi. Håper jeg kommer inn i en god treningsrytme ganske så kjapt. Om jeg kommer til å fortsette med å trene hver dag, det vet jeg ikke. Før gikk jeg bare hjemme, men nå har jeg meldt meg som frivillig, så da har jeg en del flere ting å henge fingrene i :)

Veeeeelll, så var det oppdatering på vekt :)

Vekt start: 123.3 kg
Vekt nå: 102.3 kg

BMI start : 44.22
BMI nå : 36.69

Minus 21 kg.

Med  -10.7kg på 4 uker, skal jeg si meg fornøyd. Jeg syns faktisk det er en del, jeg. Jeg har jo et håp om at det ikke skal gå så alt for fort, men "fort nok". Går det alt for fort, blir så mye av huden hengende. Da vil jeg heller bruke litt lengre tid, sånn at huden får sjans til å trekke seg sammen. Det vil selvfølgelig bli hud til overs, men det blir mindre hvis den får mulighet til å trekke seg raskere sammen.

Uansett hvor fort eller seint det måtte gå, valget mitt har vært det rette!