mandag 29. oktober 2012

IIIIIIIK

Det er ikke bare bare å få beskjed om at man faktisk ikke har jobb lenger. Jeg burde vært mer oppmerksom på at jeg fikk det jeg skulle. Jeg forsto det sånn at alt var i orden, da jeg rundet 1 år med sykemelding, og jeg pratet til og med med sjefen min etter den tid. For ikke så lenge siden fikk jeg jo beskjed fra nav om at jeg hadde sagt opp jobben min i august... Da så jeg omtrent sånn her ut:




Jeg har lyst på en annen jobb. Tanken på å dra tilbake til jobben jeg hadde, fristet aldri. Det er for mye tull til at jeg vil være der. Likevel ville jeg ikke si opp en trygg og fast jobb. Jeg ville søke nye jobber, men med 3 måneders oppsigelsestid, blir jeg litt uaktuell for stillinger som gjelder fra før den tid. Derfor hørte jeg med nav hva som ville skje om jeg sa opp jobben min mens jeg fikk på aap. Det var da jeg fikk beskjed om at jeg hadde sagt opp i august. 

Siden jeg ikke har jobb lenger har jeg meldt meg hos et par vikarbyråer. En plass må man jo starte. Vil heller ha vikarjobb enn ingen jobb. Det tok ikke mange dagene før jeg fikk telefon fra det ene byrået. De ville ha med inn til et generelt intervju. Det var fint om jeg tok med meg vitnemål og attester. Da så jeg litt sånn her ut:


Hurra for at noe skjer, litt vridd i huet siden jeg da må leite etter de papirene som har ligget på et godt sted i årevis, men glad for at jeg iallefall får registrert meg skikkelig en plass. Jeg ser og søker jo på ting som måtte dukke opp, men det er ikke til å stikke under en stol at jeg ikke har fullført utdannelsen min. Den håper jeg jo atjeg skal få råd til å fullføre om ikke lenge, men til nå har ikke det latt seg gjøre.

Jeg er mektig lei av å gå hjemme. Fremdeles er jeg ikke 100% etter ulykken, men jeg er likevel blitt bedre. Jobben jeg har, kremt, hadde, var ikke mulig for meg å fortsette med så lenge jeg ikke var 100% bra igjen, men jeg håper jeg skal finne noe jeg kan klare å være i.

Jeg hiver meg rundt med jobbsøking, håper på det beste og jeg krysser fingrene for meg selv. Jeg er jo ikke helt ubrukelig. Jeg vil mye, kan mye og lærer mye, men når man ikke har alt på et papir, blir ting ganske kjapt litt vanskeligere. Jeg skal likevel ikke gi opp før jeg har prøvd en stund. Jeg skal være positiv ! :D

Så nå må jeg på papir jakt. Ønsk meg lykke til :)


2 kommentarer: