Jammen ikke bare bare

Formen er fremdeles helt i kjelleren. Jeg er så glad for at jeg ikke er alene og iallefall ikke alene med jentungen. Jeg hadde virkelig ikke klart meg alene nå for tiden. Jeg skjønner bare mer og mer hvorfor man skal vente opp mot 2 år før man blir gravid. Jeg unner ingen å ha det sånn. Jeg har hørt med andre slankeopererte som har blitt gravid tidlig, og dessverre sier de fleste at du har hatt det sånn her i over halve svangerskapet. Hurra, liksom.

Jeg føler meg rett og slett bare feit igjen! Den følelsen er lite velkommen og det er ikke veldig kult å føle seg stor og ekkel igjen. Jeg går fremdeles ned, men magen vokser. Det er jo selvfølgelig flott, den skal jo det, men den ser bare tjukk ut, noe som ikke er så veldig morsomt. Heldigvis har ejg en helt fantastisk søster, som faktisk kunne forklare meg hvorfor jeg følte som jeg gjorde, og hun hadde så rett at det nesten var skummelt. Tankene hun kom med stemte jo så godt, men jeg har liksom ikke helt sett det selv. Jeg er faktisk redd for å legge på meg, jeg er redd for å bli stor igjen! Jeg har gjort noe veldig drastisk for å bli slankere. Plutselig skal jeg bli stor igjen. Det vil nok endre seg, jeg håper iallefall det, men jeg vet også at dette er noe jeg skal ta opp med lege eller jordmor hvis jeg føler det sånn videre.

Jeg er, for å være helt ærlig, faktisk litt redd for min egen helse. Jeg er konstant kvalm, jeg brekker meg av alt og ingenting. Klarer jeg å få i meg en halv skive skal jeg være overlykkelig, alt av drikke smaker helt forferdelig. Eller... Sandwich is, eplejuice og appelsinjuice er noe av det beste jeg får i meg. Men, det er jo ting jeg egentlig ikke skal ha så mye av...

Jeg har sluttet å tenke på at alt skal være sunnest mulig og nøkkelhulsmerket, noe vi lærte ganske så tydelig på kurset før operasjonen. Jeg må heller prioritere å få i meg mat, så om det blir en is av og til, juice, skive med prim eller kyllingvinger, så er det det det blir. Jeg må faktisk prioritere å få i meg ett eller annet. Jeg går ikke etter det mest usunne, men jeg sjekker ikke innholdet på alt akkurat nå.

Det er tungt å ha det sånn. Jeg skulle ønske jeg bare kunne glede meg like mye som sist. For all del, vi gleder oss masse til å få flere barn, det er jo noe vi har ønsket og prøvd på i flere år, men ikke akkurat på denne måten :p Det er virkelig en overraskelse, men en gledelig overraskelse. Det at jeg egentlig ikke kan bli gravid uten masse medikamenter, gjør dette enda mer overraskende. Vi harklart de thelt på egenhånd, faktisk via et uhell. Noe jegaldri trodde kunne skje oss.

Jeg vet innerst inne at alt kommer til å gå bra, formen blir nok helt sikkert bedre, men akkurat nå føles det håpet veldig langt borte. Akkurat nå må jeg bare vende meg til at magen faktisk blir stor, og det er ingenting jeg kan gjøre med det.

 

I love my bamsemums

Hvor skal man begynne? Jeg har vært fraværende, og det med god grunn :)

Det å omstille seg, forstå hva som faktisk skjer, vende seg til det, det er jammen ikke bare bare. Jeg har hatt store problemer med det, men jeg tror det synker inn nå. Det er forferdelig å våkne hver dag kjempe kvalm og aldri bli kvitt kvalmen. Bare man reiser seg blir man svimmel, det svartner og beina føles som gele. Det var absolutt ikke godt, men det er godt å vite hvorfor.

Etter en sånn operasjon må man vente helst 2 år, iallefall 1 år, før man blir gravid. Hos meg skjedde det etter 4 måneder. Det har ikke passet kroppen min helt dette her. Jeg er ekstremt mye dårlig, hver dag er en kamp om å holde seg på beina. Mat har vært en ekstrem stor utfordring. Ingenting smaker godt, jeg blir kvalm av så og si alt. Jeg var heldig hvis jeg klarte et halvt knekkebrød og drikke var det enda værre med. Alt smakte grusomt. Jeg har funnet ut at brød med prim er noe av det beste som finnes :p Det og eplemost, hihi. Gjett om det blir en del av det, selv om jeg ikke takler brød helt, så går det ned, og det forblir nede :D Maten som frister før jeg lager det, frister ikke så mye etter at jeg har laget det :p En ond sirkel det der :p Kjøleskapet er fylt opp med eplemost, appelsinjuice, prim og brød. Burde klare meg en liten stund da :)

Vi var på ultralyd i dag. Jeg visste ikke hvor langt på vei jeg var, legen kunne ikke si noe med sikkerhet, så da var det bare en ting å gjøre. Et lite nurk sprellet så fint, hjerte banket og alt så bra ut. Helt fantastisk å se, men det er likevel veldig spennende og skremmende. Det er jo så tidlig enda. Jeg skulle jo ikke bli gravid nå. Jeg som i tilegg måtte ha diverse medisiner for å bli gravid, hadde ikke sett dette komme. Det er en stor overraskelse, men en veldig velkommen en :D

Det blir spennende å se hvordan vekten blir fremover. Fremdeles kommer ejg kun til å veie meg hos legen. Den vekten kan jeg stole på tenker jeg, mer enn hva jeg kan med min egen. Den er jo helt på tur. Likevel spiller ikke vekten min så stor rolle for meg lenger. Det har vært deilig å ikke sjekke hvor mye jeg veier hver uke. Jeg vet hvor jeg ca ligger på vekten, for meg er det godt nok :) Nå skal jeg bare kose meg mens jeg prøver å få i meg mat som er bra for oss begge :D

♥ Uke: 10

♥ Igjen til termin: 32 uker

♥ Kjønn:

♥ Navn: Hemmelig

♥ Hjerterytme: 

♥ Neste kontroll: 8 April

♥ Utstyr: Har noe

♥ Mangler av utstyr: Mangler nok mye :p 

♥ Ukens innkjøp: Litt tidlig enda :)

♥ Vektøkning: 0

♥ Aktivitet: Tror neppe jeg kjenner noe, men vi har SETT bevegelse på ul :)
 

♥ Mat: Brødskive med prim

♥ Plager: Kvalm, trøtt, dårlig, svimmel, ingen matlyst

♥ Humør: Tror det er bra ;)

♥ Utålmodig?: Absolutt ikke :) Må bruke tid på å venne meg til detta :)

♥ Strekkmerker?: Ja, fra forrige gang :p

♥ Oppegående?: Håpre virkelig det ;)

♥ Vann i kroppen / hevelse: Nei

♥ Kynnere: Ja

♥ Sykehusbaggen: Nei, den er så langt ifra pakket som den kan få blitt :p

♥ Fødselen: Håper den blir motsatt av sist

♥ Hodet ned/ festet?: Nono

♥ Tungt?: Absolutt ikke tungt :)

♥ Matkick: Alt smaker grusomt. Er svært lite jeg får i meg, men en ting er sikkert: Jeg kan IKKE gå tom for sandwich is!

OM BARNET

Embyoet er i begynnelsen av denne uken syv uker gammelt. Denne uken kommer de første målbare hjernebølgene og embryoet begynner å bevege seg. Det er ikke snakk om bevisste bevegelser, og du vil ikke kjenne dem på lenge ennå.

Ansiktsstrukturer som øyne, ører, nese og munn utvikles stadig og blir tydeligere. I øret formes balanseorganet. Både ører og øyne har vært litt merkelig plassert på den lille kroppen, Øynene var på siden av hodet, og ørene nærmere munnen. Denne uken begynner de å flytte seg mot det riktige bestemmelsesstedet.

Kroppen blir lengre, og etter hvert blir også muskler og beinbrusk hardere. Hodet som har lent forover, reises litt opp slik at hals og nakke blir tydeligere. Organene i kroppen utvikles videre, og magesekken kan ses som en svart flekk i venstre del av buken. Hjertet er noenlunde ferdig utviklet og slår flere slag enn noen sinne denne uken – gjennomsnittlig 177 slag i minuttet!

Denne uken dannes det endelige nyreparet. Armene består av skulder, overarm, albue, underarm og håndplate. Beina utvikles litt tregere, men mot slutten av uken vil også de har den tydelige inndelingen med lår, kne, legg, ankel og fotplate. I hånd- og fotplatene dannes det avgrensninger for fingre og tær.

Det er faktisk blitt en biiiiiiitte liten klump. Jeg måtte sjekke med bilder fra før jeg ble gravid, og der var ikke den klumpen, og ikke har jeg lagt på meg heller. For alt jeg vet, så kan dette være at jeg rett og slett er oppblåst. Tenkte iallefall det i starten, men den oppblåstheten forsvinner ikke, så da laaaater vi som om det er baby :p HAHA, for den er jo sååå stor liksom ;)

(Jeg missliker sterkt å legge ut mange bilder på engang... De legger seg så fryktelig rart!)

Forrige uke hadde vi oss ferie i Porsgrunn. Eller ferie blir å ta litt hardt i. Det er så og si aldri ferie å reise hjemmover. Man skal hit og dit for å treffe folk, så mangelen på fritid er ikke til stede :)

Vi tok toget denne gangen også. Det er fryktelig mye billigere enn fly, og jentungen elsker togturene. Da gjør det liksom ikke så mye at det blir noen timer. Denne gangen ble vi hentet på nordagutu, ellers måtte vi ventet i over 2 timer på toget som skulle frakte oss de neste 30 minuttene til Skien. Bilturen fra nordagutu til porsgrunn tok en time, men heller det, enn å vente så lenge på det skranglete toget. Snille mamma og stefaren min sto og ventet pent på oss :)

Vi kom frem mandags kveld. Da kom den nest yngste søsteren min hjem med den eldste sønnen sin. Guri meg så deilig det var å se de igjen. Det er alt for lenge mellom hver gang, og denne gangen gikk det faktisk 5 måneder. Vi fikk servert biffsnadder som mamma hadde laget, og vi koste oss de timene vi var våkne før vi la oss.

Dagen etter hentet søsteren min meg, og jeg kjørte med de ned til mormor. Vi tok turen nedover alle sammen, noe som var kjempe koselig. Søss, gutta hennes og jeg koste oss på veien ned, som tar en god time, med kaffe og masse skravling. Så utrolig deilig å ha litt alene tid med søsteren min :) Mormor hadde laget deilige kjøttkaker til middag, så gjett om jeg ble mett! Jeg spiste kjøttkaker flere ganger mens vi var der nede. Det er jo en av fordelene med å spise lite og ofte :p På kveldingen tok søss og jeg en svipptur ut til farmor og farfar, der det var samlet ganske så mange, for vår egen sjefstante hadde bursdag. De serverte oss litt kaker, og vi vendte mette og fornøyde tilbake til mormor.

På onsdagen tok vi turen til Herkules. Kjære vene så mye klær jeg fikk med meg hjem. Skulle tro jeg handlet meg ihjel :p Likevel utrolig deilig å kunne fylle skapet mitt med klær som passer! Nå kan jeg kaste alle søppelsekkene ut av huset. Nå trenger jeg ikke åpne skapdøren å lure på hva jeg skal ha på meg, hva som ikke er for stort. Nå vet jeg at hva enn jeg tar fra skapet, så passer det. Man føler seg jo så utrolig mye bedre når man får på klær som ikke er mange str for store! Enda mer morro er det når man kan gå inn i klesbutikker som gjerne er litt mer populære og dyrere og faktisk finne klær som passer. Ikke trenger man å velge det den største størrelsen de har engang. Nå er det faktisk morro å se etter klær :D

Da torsdagen kom var nesten halve ferien vår over, og vi hadde enda ikke hatt en rolig dag. Denne dagen reiste vi til pappa for å få noen dager der. Det å være hos pappa er virkelig behagelig. Det er så stille og fredelig der. Eneste man hører er havet og hestene. Ja, også hunden og katten da, men de lager jo ikke all verdens med lyd :) Denne dagen ble en totalt avslappende dag, noe som var utrolig deilig.

Dagen etter reiste vi til byen for å finne gave til min nieses datter før vi handlet middag og reiste hjem. Fredag er taoaften, så bokstavelig som man kan få det egentlig :) Vi er alltid hos pappa når i er hjemme, men det er ikke alltid alle får samlet seg der. Denne gangen var den yngste søsteren min hos pappa hele helgen, og søster nr to kom med mann og barn for å spise middag hos pappa. Vi storkoste oss alle sammen, og jeg syns det var utrolig deilig å få være der med alle sammen.

Lørdagen hadde vi avtalt å reise til farmor og farfar. Denne gangen ble søsteren min og guttene hennes med, så vi hadde en ny bildate, med kaffe og kos. Farmor og farfar nærmer seg 90, men de vet å stelle i stand! Her var det svinestek, poteter, grønnsaker, masse annet tilbehør, pølser og karbonader og alt man kan tenke seg for en hver sjel. Selvfølgelig ble det servert kaffesnacks og flere familiemedlemmer datt inn dørene. Det kan være litt morro med oppmerksomhet, men denne gangen fikk jeg litt for mye :p Jeg vender meg ikke helt til det her, hehe.

Søndag ble en rolig dag, og vi reiste tilbake til mamma på kvelden. Jeg rakk så vidt å komme inn dørene, før søstrene mine og jeg reiste ut. Søss ringte å spurte om vi ville være med ut å ta en kaffe eller noe, siden det var så sjeldent vi fant på noe alene.  Herregud for en fantastisk kveld. Lattermusklene fikk trent seg og vi havnet på Jimmys resturant. Vi delte en middag, som var alt for mye for tre personer :p Hvis det er meningen man skal spise den helt alene, ja da vet ikke jeg. For der var det MYE mat. Vi spiste, koste oss og lo, før vi senere endte opp på narvesen for å kjøpe kaffe. Vi var egentlig hjemme hos mamma igjen i halv elleve tiden, men tror ikke vi kom oss inn døra før kl var rundt 1 (om jeg ikke husker helt feil). Vi hadde alt for mye og prate om, og da søsteren vår reiste hjem, satt lillesøss og jeg i kjellerstuen og skravlet enda litt til. Det ble en sen kveld skal jeg love, så jeg var veldig glad vi hadde pakket ferdig :)

Vi hadde snakket mye om folk som tok sånne bilder som dette, og etter å ha ledd av det, tok vi et selv :p

På mandagen tok vi toget hjem igjen, og var kjemme rett etter 23. Det er alltid litt godt å komme hjem, og veldig deilig å komme hjem til senga si. Likevel savner jeg familien min veldig, og jeg gleder meg som en unge til søstrene mine, mamma og jeg skal på kosetur til Oslo i april.