Jammen ikke bare bare

Formen er fremdeles helt i kjelleren. Jeg er så glad for at jeg ikke er alene og iallefall ikke alene med jentungen. Jeg hadde virkelig ikke klart meg alene nå for tiden. Jeg skjønner bare mer og mer hvorfor man skal vente opp mot 2 år før man blir gravid. Jeg unner ingen å ha det sånn. Jeg har hørt med andre slankeopererte som har blitt gravid tidlig, og dessverre sier de fleste at du har hatt det sånn her i over halve svangerskapet. Hurra, liksom.

Jeg føler meg rett og slett bare feit igjen! Den følelsen er lite velkommen og det er ikke veldig kult å føle seg stor og ekkel igjen. Jeg går fremdeles ned, men magen vokser. Det er jo selvfølgelig flott, den skal jo det, men den ser bare tjukk ut, noe som ikke er så veldig morsomt. Heldigvis har ejg en helt fantastisk søster, som faktisk kunne forklare meg hvorfor jeg følte som jeg gjorde, og hun hadde så rett at det nesten var skummelt. Tankene hun kom med stemte jo så godt, men jeg har liksom ikke helt sett det selv. Jeg er faktisk redd for å legge på meg, jeg er redd for å bli stor igjen! Jeg har gjort noe veldig drastisk for å bli slankere. Plutselig skal jeg bli stor igjen. Det vil nok endre seg, jeg håper iallefall det, men jeg vet også at dette er noe jeg skal ta opp med lege eller jordmor hvis jeg føler det sånn videre.

Jeg er, for å være helt ærlig, faktisk litt redd for min egen helse. Jeg er konstant kvalm, jeg brekker meg av alt og ingenting. Klarer jeg å få i meg en halv skive skal jeg være overlykkelig, alt av drikke smaker helt forferdelig. Eller... Sandwich is, eplejuice og appelsinjuice er noe av det beste jeg får i meg. Men, det er jo ting jeg egentlig ikke skal ha så mye av...

Jeg har sluttet å tenke på at alt skal være sunnest mulig og nøkkelhulsmerket, noe vi lærte ganske så tydelig på kurset før operasjonen. Jeg må heller prioritere å få i meg mat, så om det blir en is av og til, juice, skive med prim eller kyllingvinger, så er det det det blir. Jeg må faktisk prioritere å få i meg ett eller annet. Jeg går ikke etter det mest usunne, men jeg sjekker ikke innholdet på alt akkurat nå.

Det er tungt å ha det sånn. Jeg skulle ønske jeg bare kunne glede meg like mye som sist. For all del, vi gleder oss masse til å få flere barn, det er jo noe vi har ønsket og prøvd på i flere år, men ikke akkurat på denne måten :p Det er virkelig en overraskelse, men en gledelig overraskelse. Det at jeg egentlig ikke kan bli gravid uten masse medikamenter, gjør dette enda mer overraskende. Vi harklart de thelt på egenhånd, faktisk via et uhell. Noe jegaldri trodde kunne skje oss.

Jeg vet innerst inne at alt kommer til å gå bra, formen blir nok helt sikkert bedre, men akkurat nå føles det håpet veldig langt borte. Akkurat nå må jeg bare vende meg til at magen faktisk blir stor, og det er ingenting jeg kan gjøre med det.