Kroppen min hører ikke på hodet, og hodet hører ikke på kroppen min. Jeg har satt meg målet om 7 km, tre ganger i uken. Det er rett og slett fordi jeg har klart å gå den strekningen uten å krepere på veien. Nå sier kneet nok. Det klarer ikke mer. Kneet blir ikke bra før det er blitt operert. Operasjonen skjer ikke før jeg har gått ned i vekt. Hva gjør man da, jo man gjør det man kan. 7km er tydligvis noe jeg ikke kan fortsette med. Jeg syns det er deilig å gå lange turer, musikk å ørene og helt alene med tankene mine.
Denne uken har ikke vært noe god. Jeg er konstant sliten. Jentungen har funnet ut at mamma er den eneste i hele verden som kan gjøre noe. Det er mamma meg her, og det er mamma meg der. Selvfølgelig skal jeg gjøre det jeg må for henne, men det er ganske slitsomt når ikke pappan kan gjøre noe som helst. Hun har hatt litt dårlige netter den siste tiden. Det resulterer i at hun roper mamma konstant. Det positivet er jo at jeg får mye gratis trening opp og ned av sofan. Men, det tar på, spesielt siden jeg sover så dårlig som jeg gjør. Nå har det gått ett år siden ulykken min, og jeg får fremdeles bare 4-5 timer søvn hver natt. Det tar på!
Jeg må sette ned kravene mine. Jeg kan ikke ødelegge meg mer en jeg allerede har gjort. Nå skal jeg senke kravet samtidig som jeg øker det. Fra nå av vil jeg prøve å gå hver dag istede for tre ganger i uken. Jeg vil gå minimum 30 minutter. Jeg håper jeg skal få til ca 3 km hver gang. Da er jeg oppe i 21 km hver uke likevel. I første omgang er det ikke km jeg skal se på. Jeg skal bare prøve å gå hver dag, og kortere med tanke på at kneet faktisk skal klare det.
Denne uken har ikke vært noe god. Jeg er konstant sliten. Jentungen har funnet ut at mamma er den eneste i hele verden som kan gjøre noe. Det er mamma meg her, og det er mamma meg der. Selvfølgelig skal jeg gjøre det jeg må for henne, men det er ganske slitsomt når ikke pappan kan gjøre noe som helst. Hun har hatt litt dårlige netter den siste tiden. Det resulterer i at hun roper mamma konstant. Det positivet er jo at jeg får mye gratis trening opp og ned av sofan. Men, det tar på, spesielt siden jeg sover så dårlig som jeg gjør. Nå har det gått ett år siden ulykken min, og jeg får fremdeles bare 4-5 timer søvn hver natt. Det tar på!
Jeg må sette ned kravene mine. Jeg kan ikke ødelegge meg mer en jeg allerede har gjort. Nå skal jeg senke kravet samtidig som jeg øker det. Fra nå av vil jeg prøve å gå hver dag istede for tre ganger i uken. Jeg vil gå minimum 30 minutter. Jeg håper jeg skal få til ca 3 km hver gang. Da er jeg oppe i 21 km hver uke likevel. I første omgang er det ikke km jeg skal se på. Jeg skal bare prøve å gå hver dag, og kortere med tanke på at kneet faktisk skal klare det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar