Da lillemor startet i barnehagen, var det litt langt å gå. Vi ville fort brukt 40-50 minutter, noe jeg syns ble litt lenge, siden barna får frokost i barnehagen. Jeg fikk da min gamle sykkel i ok stand, men den hadde ikke plass til sykkelvogna. Noe jeg har tenkt etterpå har vært bra. Den syklen er ikke helt stødig, på hverken bremser eller gir. Mannen fikk da lånt en gammel sykkel, sliten på alle måter, vondt å sykle på, kjetting som tullet en gang i blandt, men som klarte å ha sykkelvogna festet.
På vei til denne barnehagen, va det bare oppover. Jeg syns det var så deilig å få den lille trimmen på morgenen, men rumpa mi fikk gjenomgå. Det var fryktelig tungt med den store sykkelvogna, og kun 3 gir ;) Da lillemor ble litt større, byttet vi ut vogna med sete. Derfor ønsket jeg meg sykkel etter en liten stund. Snille mannen min kjøpte da sykkel i 1 års bryllups gave. Jeg var sååååå glad. Den var en drøm å sykle på, og jeg planla sykkelturer på morgenen. Jeg ville sykle til jeg ikke orket mer, sykle hjem, for så å hente igjen senere på dagen. Jeg hadde funnet meg flere ruter å sykle, sånn at jeg slapp samme turene hver dag. Jeg så liksom et telys i tunellen. Kanskje dette ville hjelpe på vekta. Syklen fikk jeg i midte Juni. 20 Juli kræsjer jeg. Syklen ble kun brukt en måned... Jeg har prøvd meg på sykkeltur tidligere, men kneet stopper meg lenge før jeg har fått startet skikkelig.
Igår bestemte jeg meg! Nå har jeg fått trent kneet enda mer, jeg klarer å gå mer og fortere, og da regnet jeg med at kneet var sterkere. Sykkelen skulle prøves. Mannen min har brukt sykkelen det siste året, så det var jo en evig kamp å få ned sykkelsete. Etter nærmere 40 minutter med leting og forbanning, fant vi det vi trengte, og sete ble lavere. Jeg pakket bagen og jeg syklet avårde. DET GIKK!!! Jeg følte jeg måtte lære å sykle på nytt, men det gikk jo bra. Jeg klarte å sykle da motstanden kom, og jeg ble så glad. Tror ikke det er mange som kan forstå seg på den gleden jeg hadde da. Jeg klarte noe jeg ikke hadde klart på over ett år. Det feiret jeg da med en time på treningssenteret! :) Jeg var heeeeelt alene!! Ikke et eneste menneske var der, eller kom, så lenge jeg trente der. Jeg syklet derfor glad og fornøyd hjem igjen. Jeg hadde trent, selv om jeg var sliten etter treningen kvelden før, og jeg hadde syklet. Der og da skulle jeg ønske det var lenger vei hjem, men jo mer kneet klarer, kan jeg jo legge til en sykkel tur kun for treningens skyld.
Derfor syklet jeg lillemor i barnehagen idag, og hun lo og koste seg. Hun syns det var veldig stas å få sykle på mamma sin sykkel igjen, så jeg måtte love å hente henne igjen også. Glede for store og små :D
På vei til denne barnehagen, va det bare oppover. Jeg syns det var så deilig å få den lille trimmen på morgenen, men rumpa mi fikk gjenomgå. Det var fryktelig tungt med den store sykkelvogna, og kun 3 gir ;) Da lillemor ble litt større, byttet vi ut vogna med sete. Derfor ønsket jeg meg sykkel etter en liten stund. Snille mannen min kjøpte da sykkel i 1 års bryllups gave. Jeg var sååååå glad. Den var en drøm å sykle på, og jeg planla sykkelturer på morgenen. Jeg ville sykle til jeg ikke orket mer, sykle hjem, for så å hente igjen senere på dagen. Jeg hadde funnet meg flere ruter å sykle, sånn at jeg slapp samme turene hver dag. Jeg så liksom et telys i tunellen. Kanskje dette ville hjelpe på vekta. Syklen fikk jeg i midte Juni. 20 Juli kræsjer jeg. Syklen ble kun brukt en måned... Jeg har prøvd meg på sykkeltur tidligere, men kneet stopper meg lenge før jeg har fått startet skikkelig.
Igår bestemte jeg meg! Nå har jeg fått trent kneet enda mer, jeg klarer å gå mer og fortere, og da regnet jeg med at kneet var sterkere. Sykkelen skulle prøves. Mannen min har brukt sykkelen det siste året, så det var jo en evig kamp å få ned sykkelsete. Etter nærmere 40 minutter med leting og forbanning, fant vi det vi trengte, og sete ble lavere. Jeg pakket bagen og jeg syklet avårde. DET GIKK!!! Jeg følte jeg måtte lære å sykle på nytt, men det gikk jo bra. Jeg klarte å sykle da motstanden kom, og jeg ble så glad. Tror ikke det er mange som kan forstå seg på den gleden jeg hadde da. Jeg klarte noe jeg ikke hadde klart på over ett år. Det feiret jeg da med en time på treningssenteret! :) Jeg var heeeeelt alene!! Ikke et eneste menneske var der, eller kom, så lenge jeg trente der. Jeg syklet derfor glad og fornøyd hjem igjen. Jeg hadde trent, selv om jeg var sliten etter treningen kvelden før, og jeg hadde syklet. Der og da skulle jeg ønske det var lenger vei hjem, men jo mer kneet klarer, kan jeg jo legge til en sykkel tur kun for treningens skyld.
Derfor syklet jeg lillemor i barnehagen idag, og hun lo og koste seg. Hun syns det var veldig stas å få sykle på mamma sin sykkel igjen, så jeg måtte love å hente henne igjen også. Glede for store og små :D
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar