24 dager igjen

Det nærmer seg med stormskritt. Syns jeg akkurat var på Voss, jeg... Da fikk jeg beskjed om at det var 3 månder til min gruppe skulle opereres... Nå er det ikke en måned igjen. Om 23 dager er jeg på vei til Voss igjen. Jeg gruer meg som en tulling!!! Gruer meg ikke til operasjonen. Iallefall ikke enda... Jeg gruer meg til å reise alene. Jeg har angst for å reise i store byer helt for meg selv. Jeg har bodd i Bergen, og det er den byen jeg syns det er skumlest å reise alene i... Jeg likte det ikke da jeg bodde der engang, så jeg liker det iallefall ikke nå... Jeg skal tross alt bare fly til bergen, ta flybussen til byen, gå på toget, gå av i Voss, også gå opp til sykehuset. Likevel skremmer det livet av meg... Blir uvell av tanken...

Det betyr også at jeg ikke har mange dagene på meg til å bli kvitt de siste kilone... Jeg merker kroppen hadde godt av en dag fri igår. Gå fra å trene så vidt (føler ikke fysioen er skikkelig trening) til å trene nesten hver dag, har kroppen fått føle på. Likevel har jeg syns det har vært godt men når formen hangler, har det vært litt hardt. Idag holdt jeg bare ut en time. Da orket jeg ikke stort mer. Kroppen var som et aspeløv. Treningsfri imorgen, også blir det kino med lillemor og trening. Det er jammen hardt å leve :)

Er redd ukene som er igjen kommer til å gå alt for fort. Siden jeg har vært sykemeldt i over ett år nå, skal jeg inn på møte for å høre om de kan tilby meg en annen stilling til onsdag. På torsdag skal lillemor på sykehuset for en liten operasjon og senere på kvelden er det foreldremøte. Fredagen bærer det avgårde hjem til familien min, og der blir vi i over en uke. Når jeg kommer hjem er det bare en uke hjemme, så bærer det avgårde for å starte mitt nye liv. Hjelp!