Nå har vi vært hjemme noen dager. Kom hjem på mandags kveld. Jeg hadde egentlig tenkt å trene, men jeg var så sliten at det ble utsatt. Jeg hadde nytt mot på tirsdagen, men først var det tannlegen med snuppa, så vandret vi rundt på kjøpesenteret til snuppas legetime. Hun la inn dren 17 august, og det falt ut bare noen dager etter. Øret væsker, renner som en foss og er betent. Det andre drenet ligger fint og har derfor ingen problem med det øret. Jeg hadde krysset fingrene for at nå var øreproblemer over for en liten stund, men jeg tok feil! Syns så synd på jenta mi som skal ha så mye problemer. Har jo hatt det siden hun var 1 år stakkar.
For å være ørlig, det ble ingen trening på tirsdagen heller! Jeg var og er fremdeles veldig sliten. Lurer på om det ikke bare kommer av en 10 dagers ferie alene med snuppa, men også tanker og følelser om det som er rett rundt hjørnet. Jeg tror man kan reagere forksjellig, og det finnes derfor mange muligheter for hvordan jeg skal fungere. Det at jeg blir sliten og at jeg føler meg litt smådårlig, er nok min reaksjon på operasjonen. På onsdagen spurte jeg svigerinnen min om hun ville trene, så da fikk jeg trent sammen med henne. Litt mer motiverende da. Jeg tenkte jeg skulle droppe torsdagstreningen, da jeg hadde så vondt i kneet, men plutselig sto jeg å fant frem treningsklær, halv ni på kvelden, så da ble det trening likevel :) Idag blir det trening igjen, med svigerinnen min. Motivasjon, kom til meg!!
Hadde veiedag i dag, men vekten har stått stille siden forrige fredag.
Vekt start: 123,3
BMI start: 44,23
Vekt nå: 113
BMI nå: 40,52
-10,3kg
Krysser fingrene for at den skal gå enda litt mer ned, selv om det ikke er mange dagene til jeg reiser! Jeg begynner å tvile litt på vekta mi også. Jeg veier meg 3 ganger om gangen, for å se at tallet er det samme. De siste dagene har tallet variert med opp til 6 kilo! Jeg blir helt stresset og vet ikke helt hva jeg skal tro eller tenke lenger. Kanksje på tide å kjøpe seg en ny. Jeg vet den veier forskjellig fra plass til plass her i huset, men jeg har jo hatt den på samme plass hver gang. Jeg får bre håpe at den stemmer, at det fremdeles er -10 kilo og at Voss er fornøyde nok når jeg kommer.
Igår ringte jeg endelig pasientreiser :) Flyreisen er bestilt. Reiser tidlig tirsdag, tar tog til Voss, og er fremme på sykehuset i 18tiden. Jeg blir operert som nr 2 onsdag 5 september, og jeg tror dette er ca kl 11. Jeg blir skrevet ut på fredagen (om alt er som det skal), blir hentet av svigerinne og svoger, blir med de hjem, siden de ikke henter meg før i 18 tiden, og vi ikke er i Bergen før 20 tiden. Da syns jeg det ble bedre å sove en natt hos de, sånn at jeg vet jeg orker reisen dagen etter. Jeg vet allerede at det skal bli godt å komme hjem til mann og barn.
Har allerede begynt å tenke så smått på hva jeg må pakke i kofferten. Hva slags serier jeg skal legge på macbooken, og hvilke bøker jeg skal ha med. Om jeg får bruk for noe av dette, det vil tiden vise, men jeg vil ha muligheten om det blir sjans for det. Jeg har jo nesten 2 timer å slå ihjel i Bergen, så jeg må ha noe å lese på iallefall. Kjenner det litt i magen nå, ikke for operasjonen, men for det å reise alene. Jeg liker IKKE å reise alene!
For å være ørlig, det ble ingen trening på tirsdagen heller! Jeg var og er fremdeles veldig sliten. Lurer på om det ikke bare kommer av en 10 dagers ferie alene med snuppa, men også tanker og følelser om det som er rett rundt hjørnet. Jeg tror man kan reagere forksjellig, og det finnes derfor mange muligheter for hvordan jeg skal fungere. Det at jeg blir sliten og at jeg føler meg litt smådårlig, er nok min reaksjon på operasjonen. På onsdagen spurte jeg svigerinnen min om hun ville trene, så da fikk jeg trent sammen med henne. Litt mer motiverende da. Jeg tenkte jeg skulle droppe torsdagstreningen, da jeg hadde så vondt i kneet, men plutselig sto jeg å fant frem treningsklær, halv ni på kvelden, så da ble det trening likevel :) Idag blir det trening igjen, med svigerinnen min. Motivasjon, kom til meg!!
Hadde veiedag i dag, men vekten har stått stille siden forrige fredag.
Vekt start: 123,3
BMI start: 44,23
Vekt nå: 113
BMI nå: 40,52
-10,3kg
Krysser fingrene for at den skal gå enda litt mer ned, selv om det ikke er mange dagene til jeg reiser! Jeg begynner å tvile litt på vekta mi også. Jeg veier meg 3 ganger om gangen, for å se at tallet er det samme. De siste dagene har tallet variert med opp til 6 kilo! Jeg blir helt stresset og vet ikke helt hva jeg skal tro eller tenke lenger. Kanksje på tide å kjøpe seg en ny. Jeg vet den veier forskjellig fra plass til plass her i huset, men jeg har jo hatt den på samme plass hver gang. Jeg får bre håpe at den stemmer, at det fremdeles er -10 kilo og at Voss er fornøyde nok når jeg kommer.
Igår ringte jeg endelig pasientreiser :) Flyreisen er bestilt. Reiser tidlig tirsdag, tar tog til Voss, og er fremme på sykehuset i 18tiden. Jeg blir operert som nr 2 onsdag 5 september, og jeg tror dette er ca kl 11. Jeg blir skrevet ut på fredagen (om alt er som det skal), blir hentet av svigerinne og svoger, blir med de hjem, siden de ikke henter meg før i 18 tiden, og vi ikke er i Bergen før 20 tiden. Da syns jeg det ble bedre å sove en natt hos de, sånn at jeg vet jeg orker reisen dagen etter. Jeg vet allerede at det skal bli godt å komme hjem til mann og barn.
Har allerede begynt å tenke så smått på hva jeg må pakke i kofferten. Hva slags serier jeg skal legge på macbooken, og hvilke bøker jeg skal ha med. Om jeg får bruk for noe av dette, det vil tiden vise, men jeg vil ha muligheten om det blir sjans for det. Jeg har jo nesten 2 timer å slå ihjel i Bergen, så jeg må ha noe å lese på iallefall. Kjenner det litt i magen nå, ikke for operasjonen, men for det å reise alene. Jeg liker IKKE å reise alene!
Ja nå er det bare noen dager igjen for deg..
SvarSlettDette blir spennende :D
Turen bort går nok kjempe bra, men forstår at det er kjipt å reise alene.. ;)