nå skjer det!!!
14 Juni reiste mannen min og jeg til Bergen. Vi besøkte broren hans som bor der, med kone og barn. Vi storkoste oss i noen dager før vi tok toget til Voss. Halv 8 var vi på toget og turet i vei. Rett før ni var på hotellet. Det virket som om dette var et litt eldre hotell, men absolutt bra nok for oss. Det var en relativit stor balkong, med utsikt ut mot vann og fjell. Kjempe deilig. Begge to hadde seg en tur i badekaret før vi tok kvelde. Deeeeeeilig!!
Kl 07.00 mandags morgen sto jeg opp. Det var hardt!!! Har ikke stått så tidlig opp på lenge :p Jeg dusjet og ordnet meg, før vi gikk ned til frokost. Jeg klarte ingenting. Jeg tok et bit av brødskiva, og hadde et par skjeer med frokostblanding. Tror jeg hadde kroppen full av nerver. Da klarer jeg ikke spise. Fra klokken 09-00 til 16-00 var det informasjonsmøte. Det var såååååå mye å ta inn, men heldigvis fikk vi en stor perm med alt som ble snakket om. Jeg hadde jo lest meg opp en del før dette møte, så jeg fikk meg ikke noen aha opplevelser. Men, dagen var intr. og jeg fikk mye å tenke gjennom :) Var jeg ikke 100% sikker før informasjonsmøte, var jeg iallefall det etter.
Vi slappet av på hotellrommet frem til halv 7, da hadde vi bord på en restaurant på Voss. Vossavangen grill & steakhouse. Kjempe god mat, til en ikke så gal pris. Etter maten bestilte vi vin og øl og koste oss med det før vi gikk tilbake til hotellet.
Neste dag sto jeg opp litt før 8. Samme greia igjen. Dusje, ordne meg og ned å spise frokost. Denne dagen tok jeg ingenting på tallerknen. Jeg klarte ikke tanken på mat. Er det noe jeg gruer meg til, går det ofte ut over matlysten. Idag var dagen jeg fikk vite om jeg fikk operasjon eller ikke.
Kvart på ni gikk vi op til sykehuset. Først ble det blodprøver, også vente litt før samtalen med fysioterapeut. Der gikk vi gjennom hva jeg gjorde nå, og hva jeg kunne gjøre videre. Man får mye nyttige tips, så det er absolutt verdt det, uansett utfall. Nå reiste mannen min tilbake til hotellet for å pakke. Utsjekking var kl 12, og han skulle fikse det, mens jeg gjorde ferdig samtalene mine. Det ble litt venting mellom hver "post", men slag i slag ble det ernæringsfysiolog, EKG, veiing, samtale med kirurg, journalopptak, samtale med anestesilege og røngten.
Hos kirurgen ble jeg veid, målt og vurdert. Etter litt samtale med kirurgen sier hun at jeg må ned 8 kilo, og at jeg blir operert i september. WHAT! Var det det?? Det gikk så mye bedre enn jeg trodde, nå var jeg godkjent!!! Jeg har ikke får datoen i september enda, men den kommer nok om ikke alt for lenge. Da blir det 2 måneder på knekkebrødkuren. Det kan bli, eller det BLIR, tøft både før og etter, men jeg kan med hånden på hjerte si jeg gleder meg!
14 Juni reiste mannen min og jeg til Bergen. Vi besøkte broren hans som bor der, med kone og barn. Vi storkoste oss i noen dager før vi tok toget til Voss. Halv 8 var vi på toget og turet i vei. Rett før ni var på hotellet. Det virket som om dette var et litt eldre hotell, men absolutt bra nok for oss. Det var en relativit stor balkong, med utsikt ut mot vann og fjell. Kjempe deilig. Begge to hadde seg en tur i badekaret før vi tok kvelde. Deeeeeeilig!!
Kl 07.00 mandags morgen sto jeg opp. Det var hardt!!! Har ikke stått så tidlig opp på lenge :p Jeg dusjet og ordnet meg, før vi gikk ned til frokost. Jeg klarte ingenting. Jeg tok et bit av brødskiva, og hadde et par skjeer med frokostblanding. Tror jeg hadde kroppen full av nerver. Da klarer jeg ikke spise. Fra klokken 09-00 til 16-00 var det informasjonsmøte. Det var såååååå mye å ta inn, men heldigvis fikk vi en stor perm med alt som ble snakket om. Jeg hadde jo lest meg opp en del før dette møte, så jeg fikk meg ikke noen aha opplevelser. Men, dagen var intr. og jeg fikk mye å tenke gjennom :) Var jeg ikke 100% sikker før informasjonsmøte, var jeg iallefall det etter.
Vi slappet av på hotellrommet frem til halv 7, da hadde vi bord på en restaurant på Voss. Vossavangen grill & steakhouse. Kjempe god mat, til en ikke så gal pris. Etter maten bestilte vi vin og øl og koste oss med det før vi gikk tilbake til hotellet.
Neste dag sto jeg opp litt før 8. Samme greia igjen. Dusje, ordne meg og ned å spise frokost. Denne dagen tok jeg ingenting på tallerknen. Jeg klarte ikke tanken på mat. Er det noe jeg gruer meg til, går det ofte ut over matlysten. Idag var dagen jeg fikk vite om jeg fikk operasjon eller ikke.
Kvart på ni gikk vi op til sykehuset. Først ble det blodprøver, også vente litt før samtalen med fysioterapeut. Der gikk vi gjennom hva jeg gjorde nå, og hva jeg kunne gjøre videre. Man får mye nyttige tips, så det er absolutt verdt det, uansett utfall. Nå reiste mannen min tilbake til hotellet for å pakke. Utsjekking var kl 12, og han skulle fikse det, mens jeg gjorde ferdig samtalene mine. Det ble litt venting mellom hver "post", men slag i slag ble det ernæringsfysiolog, EKG, veiing, samtale med kirurg, journalopptak, samtale med anestesilege og røngten.
Hos kirurgen ble jeg veid, målt og vurdert. Etter litt samtale med kirurgen sier hun at jeg må ned 8 kilo, og at jeg blir operert i september. WHAT! Var det det?? Det gikk så mye bedre enn jeg trodde, nå var jeg godkjent!!! Jeg har ikke får datoen i september enda, men den kommer nok om ikke alt for lenge. Da blir det 2 måneder på knekkebrødkuren. Det kan bli, eller det BLIR, tøft både før og etter, men jeg kan med hånden på hjerte si jeg gleder meg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar