Jeg står stille! Ikke går jeg ned, og heldigvis ikke opp... Eller, teller 100 gram opp?? Litt frustrerende kan man si. Jeg vet det går over, og jeg vet det ikke er unormalt, men jeg hadde liksom håpet det ikke skulle skje enda, hehe. Jeg føler virkelig jeg bare eser ut igjen. Kan umulig gjøre det, men sånn føles det iallefall. I tillegg føler jeg meg så sinnsykt oppblåst. Kan ikke huske sist jeg var på do... JA, her er det ærlighet som varer lengst ;)
Jeg tenkte først det var fordi jeg tilførte kroppen min flere måltider enn tidligere, siden jeg begynte å jobbe. Så mange knekkebrødmåltider tenkte jeg ikke var så lurt, så da fant jeg på alternative ting. Likevel gikk jeg opp, og står stille. Jeg får ikke trent sånn som jeg håpet. Ikke noe mer enn de fire turene jeg har frem og tilbake på jobb hver gang jeg jobber. Denne jobben er mye tyngre enn hva jeg har vært borti før. Er en fantastisk jobb, så ikke tro noe annet. I det jeg kommer meg hjem å setter meg ned, kjenner jeg hvor tungt og "slitsomt" det faktisk er til tider. All energien min forsvinner. Etter jeg har kommet meg hjem har jeg rett over 3 timer der jeg skal underholde jentungen, lage middag og ordne andre ting. Det går ikke opp i opp. Når jeg da vet at jeg skal opp kl 6 dagen etter igjen, frister sofan enda mer enn hva den har gjort før. Jeg er utslitt.
Innerst inne tror jeg også at jeg har litt vitaminmangel... Jeg er IKKE flink til å huske vitaminene jeg skal ta. Jeg glemmer de, og det er skikkelig irriterende. Jeg vet jeg kommer til å få "kjeft" på kontrollen, for de er tross alt veldig viktig. Det ier seg jo selv, når man ikke får i seg så mye mat, så må man få vitaminene fra en plass. Jeg må virkelig skjerpe meg! Får jeg de i meg, tror jeg faktisk at jeg vil få litt mer energi. Jobben vil være like krevende og utfordrende, men det er helt greit. Jeg har ikke jobbet der mer enn et par uker, men jeg er jammen så glad i den jobben allerede. Jeg vinner jo bare på å ta vitaminene mine, hehe. Jeg må særiøst ta meg sammen!
På mandag må jeg komme meg til legen, må ta en haug med blodprøver og diverse ting og tang. Jeg slapp heldigvis å reise til voss fastende. Hurra!! Jeg kan jo ikke gå fra kvelden den 19 og frem til ettermiddagen den 20, uten mat og drikke. Har jo ikke time før halv tre på ettermiddagen. Så lenge legen min kan finne ut hvilke blodprøver jeg skal ta, ordner det seg på mandag. På mandags ettermiddag kommer mamma og stefaren min. Gleder meg såååå!!! Har ikke sett mamma siden slutten av september, og stefaren min har jeg ikke sett siden pinsen. Da så jeg han bare et par dager, siden han reiste ut på jobb rett etter vi kom. Skal bli godt å få noen dager med de.
På tirsdag har jentungen invitert de med seg på Leos lekeland, juleshopping og mamma har sagt vi må ut å spise på kvelden. Det blir min første middag ute siden operasjonen. Blir spennende du... ;) Kanskje jeg rett og slett må bestille meg en forrett, haha.
Nei, jeg får logge meg av og få med meg mannen i seng. Natta :)
Jeg tenkte først det var fordi jeg tilførte kroppen min flere måltider enn tidligere, siden jeg begynte å jobbe. Så mange knekkebrødmåltider tenkte jeg ikke var så lurt, så da fant jeg på alternative ting. Likevel gikk jeg opp, og står stille. Jeg får ikke trent sånn som jeg håpet. Ikke noe mer enn de fire turene jeg har frem og tilbake på jobb hver gang jeg jobber. Denne jobben er mye tyngre enn hva jeg har vært borti før. Er en fantastisk jobb, så ikke tro noe annet. I det jeg kommer meg hjem å setter meg ned, kjenner jeg hvor tungt og "slitsomt" det faktisk er til tider. All energien min forsvinner. Etter jeg har kommet meg hjem har jeg rett over 3 timer der jeg skal underholde jentungen, lage middag og ordne andre ting. Det går ikke opp i opp. Når jeg da vet at jeg skal opp kl 6 dagen etter igjen, frister sofan enda mer enn hva den har gjort før. Jeg er utslitt.
Innerst inne tror jeg også at jeg har litt vitaminmangel... Jeg er IKKE flink til å huske vitaminene jeg skal ta. Jeg glemmer de, og det er skikkelig irriterende. Jeg vet jeg kommer til å få "kjeft" på kontrollen, for de er tross alt veldig viktig. Det ier seg jo selv, når man ikke får i seg så mye mat, så må man få vitaminene fra en plass. Jeg må virkelig skjerpe meg! Får jeg de i meg, tror jeg faktisk at jeg vil få litt mer energi. Jobben vil være like krevende og utfordrende, men det er helt greit. Jeg har ikke jobbet der mer enn et par uker, men jeg er jammen så glad i den jobben allerede. Jeg vinner jo bare på å ta vitaminene mine, hehe. Jeg må særiøst ta meg sammen!
På mandag må jeg komme meg til legen, må ta en haug med blodprøver og diverse ting og tang. Jeg slapp heldigvis å reise til voss fastende. Hurra!! Jeg kan jo ikke gå fra kvelden den 19 og frem til ettermiddagen den 20, uten mat og drikke. Har jo ikke time før halv tre på ettermiddagen. Så lenge legen min kan finne ut hvilke blodprøver jeg skal ta, ordner det seg på mandag. På mandags ettermiddag kommer mamma og stefaren min. Gleder meg såååå!!! Har ikke sett mamma siden slutten av september, og stefaren min har jeg ikke sett siden pinsen. Da så jeg han bare et par dager, siden han reiste ut på jobb rett etter vi kom. Skal bli godt å få noen dager med de.
På tirsdag har jentungen invitert de med seg på Leos lekeland, juleshopping og mamma har sagt vi må ut å spise på kvelden. Det blir min første middag ute siden operasjonen. Blir spennende du... ;) Kanskje jeg rett og slett må bestille meg en forrett, haha.
Nei, jeg får logge meg av og få med meg mannen i seng. Natta :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar