Helg allerede...

Hvor i alle dager forsvant denne uken??? Det er jo allerede fredag. Føler det var igår svigerfar lurte på om de kunne låne Daniella en natt... Det er faktisk allerede en uke siden. Vi har hatt planer hver eneste dag denne uken, så er jo ikke så rart det gikk så fort ;) Vi hadde til og med planlagt treningsdager... UPS, det gikk ikke som planlagt gitt... Man har avtaler og møter hver dag, men likevel vil man skvise inn litt trening. Avtaler og møter drar ut, og før du vet ordet av det, har du hentet ungen i barnehagen, spist middag, lagt ungen, og slapper av i sofan før det er din tur til å hoppe til sengs, mens man tenker:  Hva skjedde??!! Hvor ble dagen av? Vel, det har blitt aktviteter hver dag, iallefall for min del, men ikke den treningen jeg hadde planlagt. Kanksje i morgen :p ?

I dag var vi igjen på sykehuset. Disse ørene og drena til lillemor er helt på bærtur. Fastlegen vår klarer ikke se begge drena, kun i det ene øret. Legen på legevakta ser begge... Hvem skal man tro på? Jeg har fått øreværk, betennelser og guffe ut av ører helt opp i halsen. Nok er nok. Det finnes grenser for hvor mye man skal ta i mot med åpne armer. Siden slutten på august har lillemor hatt 4-5 ørebetennelser. Etter medisinen er tom, renner det, og hun har vondt. Hun har så og si alltid vondt. Da vi først var i kontakt med sykehuset, fikk vi beskjed om å kontakte fastlegen. Denne gangen ga jeg meg ikke, og vi fikk time relativt kjapt. Legen der skjønte ikke hvorfor vi ikke hadde kommet før. Hurra for kommunikasjon... Fra nå av skal alle kontroller og sånn gjøres på sykehuset. Jippi!

Snuppa og meg på vei til sykehuset.

På vei hjem var vi innom sparkjøp, jula og butikken. Ikke rart tiden går fort, altså... Fikk unnagjort julegave og små nips som trengtes. Svigermor var gavmild idag, så lille tulla vår fikk ole brum regnspill,  is og halloween- og jule hårbøyle. Fikk også med seg godteri og ny termos til "kaffien" hu må ha med i barnehagen :p Hver mandag og onsdag er tur dag, og de dagene kommer hun hoppende inn på kjøkkenet for å lage kaffi. Mandag og onsdag er virkelig fine dager ;)

                

Ene bøylen hun fikk, med nese som blinker. Glade jul, liksom :)

                                        

Snuppa spurte om hun kunne komme på besøk til bestemor, etter vi hadde vært på sykehuset. Regnet da med at vi skulle ut alle sammen, og syns igrunnen det var heeeelt greit :) Etter noe av shoppingen var unnagjort, sa svigermor hun godt kunne ta henne med seg noen timer, også komme tilbake med henne senere. Helt greit for oss, men det ble jo ikke sånn heller. For svigermor sier så fint: Eller, mente hun at hun ville overnatte? Det vet jeg ikke, sier jeg, men du skal ikke se bort fra at hun faktisk vil det. 

Svigermor går da bort til Della og spør: Ville du sove hos bestemor? JAAAA. Case closed :D Det ble jammen barnefri denne helgen også. Heldige?? Gjett om vi er. Skal prøve å få trent i morgen før hun kommer hjem, noe som ikke burde være umulig :D

Det blir derfor ovnsbakt svinefilet, ovnsbakte båtpoteter, grønnsaker, soppstuing og fløtesaus til middag :D Må kanskje sette igang, skal jeg rekke å kutte og skrelle alt som skal ordnes :)

God helg :)

                          

Når barnet er borte, danser vinen til mor på bordet :)

Mål 2: Check !

Det var jo ikke akkurat en hemmelghet, men mål 2 er unnagjort :) Jeg har flere delmål, og noen bonusmål, sånn for å ha noe å jobbe frem mot, samtidig som jeg oppnår små ting underveis.

1. Delmål 1 : Minus 20 kg 
2. Delmål 2 : Minus 20 kg
3. Delmål 3 : Minus 10 kg

1. Bonusmål : Under 100 kg
2. Bonusmål : BMI under 40
3. Bonusmål : BMI under 30
4. Bonusmål : Normal BMI

De 20 første kiloene forsvant ganske så greit, iallefall med tanke på at 10 av de forsvant før operasjonen. De neste 20 vil nok ta lengre tid, og de siste 10+ tar nok enda litt lengre tid. Om jeg kommer helt ned til min idealvekt er jo ikke sikkert... Kanskje jeg stopper opp før det, og at det stabilisierer seg før jeg kommer dit. Etterhvert som tiden går, må jeg jobbe mer og mer for å gå ned, men det skal da være sånn :p Man må jo jobbe litt for forandringene :) Kommer jeg til et punkt der både kroppen min og jeg trives, ja hvorfor skal jeg da fortsette ? Hele poenget mitt her, er jo faktisk å trives med meg selv, samtidig som kroppen min får det bedre. Men igjen, det er en goood stund til vekten ville vist 65, så dette får ligge på is til det er relevant igjen :) I mellomtiden fortsetter jeg som tidligere :)

I dag er det treningsfri dag. Det trengs :p Er støl etter styrketreningen både mandag og tirsdag, så blir godt å slappe av litt i dag. Helt avslapning blir det ikke, for det blir en sykkeltur idag, men det blir ikke lange stunde. Alt er jo bedre enn ingenting. I dag har mannen min bursdag, så jeg får heller bruke energien min på å gjøre dagen fin for han :) Jeg elsker bursdager :D Nå må jeg bare finne på hva i alle dager jeg skal servere til middag. I kjøleskapet ligger det litt biff, så kan fort bli noe snadder ut av det. Skal hente jentungen liiiitt tidligere idag, sånn at vi kan hjem å bake en kake, for senere idag kommer det nemmelig litt overrskelsesbesøk, hihi :)

Men før dette, så er det tid for litt frivillighetsarbeid. Burde kanskje ha ryddet og vasket litt før det... Hmm, ja, da er det vel egentlig bare å sette i gang... Opp med seg! Meeeen, aller først, dagens vektstatus :D

Vekt start i juli:  123.3
Vekt nå:     98.3

25 kg borte, og jeg er under 100!!! 

BMI start : 44.22
BMI nå :   35.25

Så fantastisk deilig! Det er så godt å se at jeg er kommet på den siden jeg vil være, og det er så godt å se at jeg når mål jeg har satt meg :)

Deilig start på uken :)

Klokken 7 idag våknet lillemor. Hun kom inn i sengen vår og koste seg litt. Pappan og hun sto opp, mens jeg slumret litt til :) Plutselig kommer det ei hoppende tulle inn på  rommet som roper: Mamma kom, du må lage kaffi på tur! Så sant, så sant. Jeg hadde lovet å lage varm kakao til henne, for den skulle hun ha med seg på tur med barnehagen. Hun er veldig glad i å hjelpe til på kjøkkenet, så selvfølgelig måtte hun hjelpe til med fruktkutting og kakao laging :)
Jeg hadde meg en tur på vekten i dag også, og jeg ble meget fornøyd da jeg så resultatet :D Jeg er under 100 kg, noe som er fantastisk deilig. På onsdag er jo den ukentlige veiingen, så da kommer oppdateringen skikkelig :D

Da pappan leverte i barnehagen, skulle jeg bare legge meg nedpå litt igjen, siden jeg hadde så vondt i hodet. Den lille avslapningen jeg så for meg, ble plutselig til et par timer til på øyet :o Sånn kan det gå, det var jo litt godt, hihi, men ikke helt planlagt. Sto opp, fikk i meg litt frokost, slappet litt av, og så reiste mannen min og jeg på trening. Vi gikk opp (ca 10 minutter), trente rett over en time. Ble mye styrke idag, og det var godt! Vi gikk hjem igjen også, og handlet middag på vei hjem. Alt i alt, ca 2 timer med bevegelse. Litt godt å vite resten av dagen/kvelden at man har trent godt, og kan nyte resten av dagen med god samvittighet :)

I morgen skal vi på møte, så skal vi trene før vi skal på foreldresamtale i barnehagen. Gleder meg til å høre hvordan snuppa vår har det. Det vi ser er jo at hun storkoser seg, hun spør gjerne om å få dra i barnehagen i helgene, og vi bruker litt tid på å få henne hjem når vi henter henne :)

Planen for denne uken er da trening mandag, tirsdag, fri onsdag, og trening torsdag og fredag igjen. Kanskje jeg får skvist inn litt trening i helgen også :)

Så et lite middagstips :

Mannen min er ingen stor fan av fisk. Vi skal tross alt ikke juge her, så vi kan vel si han nesten hater fisk :p Jeg har lenge sagt at vi skal ha fisk til middag, minst 1 gang i uka, siden jenta vår er så glad i det. Han kommer da som regel med forslag som fiskepinner, fiskekaker og fiskepudding. Ikke akkurat mine favoritter. Jeg vil ha rein fisk jeg... Men, over til poenget her: i dag sa han at han kunne tenke seg å prøve havets skattekiste som han hadde sett reklame for på tv. HURRA, jeg ble så glad :p

Dette er Havets skattekiste:

Til 4 personer:

300 g  laksefilet, uten skinn og bein 
300 g  seifilet, uten skinn og bein 
1 stk  løk 
2 stk  gulrot 
0,5 stk  brokkoli 
4 ss  soyasaus 
4 ss  smør 
   aluminiumsfolie 

• Sett stekeovnen på 170 grader.
• Skjær laks og sei i terninger.
• Skjær løk og gulrot i skiver, og brokkoli i små buketter.
• Bruk et ark aluminiumsfolie på størrelse med et A3-ark til hver pakke. 
• Brett arket i to og brett opp kantene som en skål.
• Ha i grønnsaker og ha soyasaus over.
• Legg fisketerningene på grønnsakene og ha litt smør på fisken.
• Brett sidene godt sammen og stek i stekeovnen i 8-10 minutter.

Server fiskepakkene med fullkorns ris eller fulkorns pasta.

Du kan bruke de grønnsakene og den fisken du ønsker.

Vi hadde pangasius og laks, men nestegang blir pangasiusen ikke brukt ;)

Barnefri

I går kveld spurte svigerfar om de kunne låne lillemor. Det sier vi jo ikke nei til :) Vi er så heldige som har besteforeldre som spør om de kan ha barnebarna på besøk. Her er det ikke vi som må spør hver gang, og det tror jeg er noe vi skal være veldig glad for. Den lille jenta vår kan slv finne ut at det er på tide å sove hos besteforeldre, så da ringer hun å avtaler tid. Lillemor får kvalitetstid med besteforeldre og de med henne. Det må da være vinn vinn :)

Siden de ville ha henne, ble vi plutselig alene. Helt merkelig hvor tomt det er når hun reiser... Det er virkelig noe som mangler, og både mannen og jeg syns vi til tider kan høre henne :p Ja, det er noe rart med oss.

Vi ble bedt med ut, på besøk, men vi valgte å være hjemme. Det er lenge siden vi hadde en alenekveld, mannen drakk i går, og var ikke helt med på å drikke i dag, og jeg føler meg ikke helt komfortabel med å drikke enda, hehe. Det fristet ikke da å reise ut, for å sitte å se på resten bare blir fullere og fullere. Vi får ha det til gode. Derfor ble det kosekveld på oss. Hjemmelagde gratinerte poteter, grønnsaker, rødvinsaus og biff. MMMMMmmmm. Godt ja! Dette ble faktisk det første middagsmåltidet jeg klarte å spise litt av alt. En saftig biff og godt tilbehør er aldri feil. Ikke helt feil med snacks heller ;) Vi så to episoder av 666 Park Avenue, og filmen Prometheus. Klokka er straks 23, og vi har sett to episoder av en serie og en film (på to timer) uten abvrytelser. Det er vel en av godene med barnevakt :) Er godt jeg ikke får i meg så mye godteri, med tanke på at det snart er veiedag :)

Selv om det er deilig å ha en alenekveld, skal det jammen bli godt å få snuppa hjem. Jeg savner henne skikkelig, og jeg har en trang til å kose litt, men hun er jo ikke her. Får håpe det er litt fint vær i morgen, så vi kanksje kan komme oss litt ut. Har jo vært ruskete i flere dager.

God jenta mi  <3

Et langt innlegg

Dette er et veldig langt innlegg... Orker du ikke lese sånne ting, kan du la være. Jeg måtte bare lufte noen av tankene mine, og derfor kan kanskje innlegget virke litt rotete. 

                                              ________

Datter. Søster. Kone. Mamma. Tante. Svigerinne. Tante- og onkelbarn. Barnebarn. Søskenbarn. Svigerdatter. Vektoperert. Det er det jeg er. Jeg var alle de andre tingene før vektoperasjonen også, nå har jeg bare fått en ny sjanse her i livet. Hvorfor skal det gjøre meg til et dårligere menneske?

Stadig undrer jeg meg over verden vi lever i. Vi lever faktisk i 2012. Man ville trodd at folk ikke var så dømmende? Jeg blir iallefall sjokkert over hva folk kan lire av seg. Både før og etter operasjonen min har jeg lest mye om vektoperasjoner. Jeg ville være så forberedt som jeg kunne, og jeg vil fremdeles lære mer. Forstå mer. Jeg kan ikke komme unna alle de negative innspillene til folk. Det finnes et hav av diverse diskusjonsforum, og alle har sine meninger. Hva synet på overvektige og vektoperasjon er, er det ingen tvil om. Det er så mange som ser så ned på dette. Er det virkelig så tabu?

Enkelte mener at dette bare er latskap, selvvalgt og en enkel utvei. En enkel måte å kvitte seg med "problemene". Noen uttaler seg som om de vet alt om overvekt og slanking, men sannheten er at de vet fryktelig lite.

Hvorfor er alle overvektige late? Hvorfor spiser ingen overvektige sunt? Hvorfor trener ikke overvktige mere?Det er jo bare å...... Dette er gjerne det som først blir sagt av de mange negative menneskene der ute. Hvis det bare var å gjøre sånn, hvorfor går man ikke ned da? Hvorfor skjer det ikke forandringer?

De fleste overvektige er eksperter på slanking. Iallefall de som virkelig har gått inn for å gå ned i vekt. De finner alle mulige kurer, dietter, fremgangsmåter og alt annet viss vass. Jeg har som tidligere sagt prøvd så og si alt. Jeg hadde ALDRI fått denne operasjonen om jeg ikke hadde prøvd på egenhånd.

Jeg lager så og si aldri fabrikat mat. Her vil jeg lage alt fra bunnen av, så lenge det lar seg gjøre. Ikke kun fordi det er sunnest, men fordi jeg er glad i å lage mat. Jeg syns det er morro å prøve nye ting. Lage nye ting, oppdage nye ting. Når man lager maten fra bunnen av, slipper man alle disse tilsatte tingene, maten blir sunnere bare av det. Jeg har vært innom diverse aktiviteter, jeg har barn nå, jeg har ikke mulighet til å bare ligge på en sofa å spise godteri til frokost, lunsj, middag og kvelds. Ikke at jeg gjorde det før heller. Det er ikke så stor forskjell på kostholdet mitt og en normalvektig sitt.

Jeg valgte ikke da jeg var lita, at overvektig det var det jeg skulle forbli. Forble jeg det, kunne jeg jo bare fortsette å bli mobbet. Folk som trodde de hadde rett til å få meg til å føle meg som et null, ville få lov. Jeg ville slippe å ha mange gode venner på skolen, jeg ville slippe å bli valgt først på lag. Jeg ville bare være. Være et overvektig mobbeoffer. Det var selvsagt det som var min drøm!

Kødder dere eller!!?

Ingen hadde rett til å tro de kunne mobbe meg hver dag. Ingen hadde rett til å ødelegge selvtilliten min. Ingen hadde rett til å få meg til å tro jeg ikke var verdt noen ting. Likevel var det mange som tenkte at de hadde den retten. Tror folk at man får det lettere med å forandre på vektproblemer hvis noen plager oss med det? At vi da tenker: Hjelpes, jeg må jo bare ta meg sammen nå. Det er jo bare å gjøre sånn og sånn.
Nei. Helt feil. Vi har jo prøvd!

Det gjør jo saken bare værre. Mange stenger seg inne. Noen tyr til trøstespising til og med. Noen slutter kanskje å spise og får et enda værre utfall.

Hvorfor kan ikke vi som har prøvd så lenge få den siste sjansen? Ja, for meg så er det en siste sjanse. Man velger ikke en vektoperasjon fordi man bare ikke gidder å prøve mer selv! Man velger det fordi det er siste utvei.

Vektoperasjoner er et fantastisk tilbud. Det er et fantastisk verktøy for de som ikke har noe valg lenger. At det er lett, må folk lenger ut på landet med! For det er alt annet enn lett!!

Det er ikke bare å si: Jeg klarer ikke slanke meg, jeg vil ha en operasjon. Takk, hadet bra.
Man må vise at man har prøvd. Man må vise at man har tenkt igjenom. At man klarer kravene som stilles til deg.


De vanligste kravene er:

• Du har en BMI på 40 eller mer,
• Du har en BMI på 30 eller mer, kombinert med ett eller flere fedmerelaterte helseproblemer (for eksempel diabetes type-2, hjerteproblemer, ledd problemer, søvnapné og så videre).
• Du har tidligere forsøkt å gå ned i vekt med medisinsk oppfølging, for eksempel ved hjelp av kostholdsendringer, mosjon og legemidler, men har ikke klart å oppnå et varig vekttap.
• Du har ingen andre sykdommer som overvekten skyldes (for eksempel hormonsykdommer).
• Du er villig til å gjøre en livslang innsats med oppfølging og følge omfattende instruksjoner om kosthold og mosjon samt medisinske retningslinjer.
• Det finnes ingen medisinske eller psykologiske hindringer for narkose eller operasjon.
• Du har ingen problemer relatert til alkohol- eller narkotikamisbruk.
• Gå ned kirurgens vektkrav.

Før min operasjon måtte jeg gå på diett i 2 måneder. Prøv å lev på 700 kalorier hver dag, i 8 uker! Det er tøft! Energien forsvinner, hodet og kroppen henger ikke med på slutten. Du er nesten energiløs, men trene må du. Du skal trene før operasjonen, du skal komme godt i gang. Her hjelper det ikke å ha en dårlig dag, den energien du eventuelt har, den skal brukes på å forbrenne!

Du skal ike kunne unna deg noe, for du skal leve strengt. Har du brukt opp dine 700 kalorier før middag, ja da får du spise grønnsaker og drikke vann resten av dagen da. Du skal ikke over!

Dagen etter operasjonen kan du drikke. Vet du hvor mye? 3 dl vann! I SMÅ slurker. Jeg fikk et lite medisin beger, fylte det til det rommet 30 ml. Det lille begeret holdt lenge! 1 ts drikke her og 1 ts drikke der. Drikker du for mye på en gang, eller for fort etter hverandre, ja da får du smerter sendt fra helvete! Glemmer du deg en gang, så er det liten sjans for at du gjør det igjen! Det hjelper ikke om du er så tørst at du kunne drukket et hav. Du har ingen sjans til å drikke mer en 1 ts om gangen. Dagen etter må du få i deg 1 liter vann. Spiller ingen rolle om du er så tørst nå heller, du får ikke dette i deg på kort tid. De fleste klarer ikke 1 liter 2 dager etter operasjonen en gang.

Du har luftsmerter. I mage, rygg, ben og armer. Det varierer veldig fra person til person, men luftsmerter er der. Det hjelper å gå, men det er begrenset for hva du klarer så tidlig. Noen klarer dette kjempe raskt, andre (sånn som meg) er rimelig ødelagt, har for lav blodprosent og føler seg rett og slett påkjørt! Nå blir du sendt hjem. Nå står du alene. Her er det ingen sykepleiere eller leger som sjekker deg. Ingen som følger med a du får i deg nok, gir deg intravenøst om nødvendig, ingen som kan svare eller hjelpe deg når du trenger det. Nå skal du lære å leve ditt nye liv. Det er nå det starter.

2 uker på suppe, yoghurt og ernæringsdrikke. Frokost, lunsj, mellommåltid, middag, mellommåltid og kveldsmat. Du blir dritt lei kan jeg love. Da et det ekstra hardt, siden man ikke kan spise noe som helst annet. Etter dette blir det to uker på most mat. Du må prøve deg frem på alt, for nå er det mye magen din ikke tåler. Du kan jo tenke deg hvor delikat most mat ser ut.... Det ser til tider fryktelig ut og det er ingen ting å tygge. Likevel er du super happy for å slippe flytende.

Etter en måne kan du spise normalt. Nå feiler man gjerne enda mer. Du tar et par gafler ned pølse og potetmos, spiser sagte og godt. Så tar det et par minutter: du tror du dør. Du føler du må kaste opp, du blir svimmel, kvalm, du får vondt, du tør ikke bevege deg, snakke, så vidt puste. Kjempe deilig! Jeg spiser ikke potetmos messer første. Det er grønnsaker, frukt og mat magen rett og slett ikke takler. Dette vet man ikke før man har prøvd, så man må bare gi det et forsøk.

Du klarer gjerne ikke få i deg så mye mat du skal, og formen din kan være litt dårlig, men med tid lærer du deg hvordan man skal leve sitt nye liv.

Du kan få servert favorittretten din, du må velge om du vil spise poteter, kjøttet, grønnsakene eller noe av det andre. Du spiser mindre enn et barn. Du må bruke evigheter på å spise, så maten er gjerne litt kald før du er ferdig. Du får rett og slett en smaksprøve på middagen, du får ikke spist det du ønsker. Er det noe som er ekstra godt, kan du bare glemme å smake bare litt til. Er det fult, så er det fult :)

Men, alt dette er så verdt det!! Jeg angrer ikke et sekund på valget mitt. Jeg kunne ikke brydd meg mindre om andres meninger. Jeg har hatt folk nærme meg som har sagt sine meninger, som ikke har vært av det støttende slaget, men likevel kunne det ikke brydd meg. Ingen kan sitte å si hva jeg vil føle etter en sånn operasjon. Ingen kan fortelle meg hva jeg vil bli misfornøyd med. Dette er mitt liv, jeg må leve det, jeg må ta ansvar for mine handlinger, og for mine feil. Jeg må stå for det jeg velger.

Jeg står for mitt valg om en vektoperasjon. Dette var noe jeg ville, dette er noe jeg er glad for at jeg gjorde. Ingen kan noen gang forandre på mine tanker på det her.

Hva alle andre måtte mene, men i vei. Men ikke tro dere vet alt. Dere vet iallefall ikke mer om oss enn hva vi gjør selv. Vi må få bestemme over oss selv, og vi må få velge selv hva som er rett for oss.

Hvorfor skal man skjems over valget man tar. Jeg syns de overvektige som tør å ta sånne store valg er tøffe! De har innsett at de ikke klarer det selv. De har oppsøkt hjelp. De har tatt et enorm stort valg. Vær stolte over dere selv og valget deres! Det er jeg!

Den grusomme sannhet

Jeg er livredd for kameraer... Iallefall hvis jeg står forran dem. Det må være noe av det værste jeg vet. Jeg angrer mye på at det ikke ble tatt noen særlig bilder av mannen min og meg da vi ble sammen. Bilder av han, ja det tok jeg, men av oss, NIKS! Når jeg ser bilder av oss alle tre fra sykehuset, etter snuppa ble født, føler jeg at jeg ødelegger bildene ved å være på de. Den følelsen er igrunnen ikke noe god, men det er bare sånn det er, og jeg er meg, uavhengig av utseende.

Dette er jo en blogg, først og fremst for meg selv, om andre finner den må de gjerne lese. Er det andre i samme situasjon, håper jeg dette kan være en blogg de kan finne ting de syns er greit å vite, lese, se eller høre. Men, først og fremst er den for meg og mine tanker.

Jeg selv har søkt etter mange blogger om vektoperasjoner. Jeg har funnet mye nyttig og jeg har likt bildene de legger ut av seg selv. Syns det er fascinerende å se hvordan man kan forandre seg. Mange ser helt anderledes ut. Tenk at det menneske befant seg under all den overvekten. Bare det at man kan gå ned så mye man kan, er en ting, men at man forandrer seg så mye, det er en annen ting. Alle disse bildene jeg har funnet har vært ærlige, de har vist sine gode og dårlige sider. Sånt fascinerer meg. Hvorfor skal ikke jeg kunne vise mitt sanne jeg...? Hvorfor skal jeg være flau over meg selv..? Hvorfor skal jeg hate meg selv.? Jeg er den jeg er, uansett hva andre måtte si. Jeg kan ikke forandre på det. Jeg håper selvfølgelig at jeg en dag skal se noe annet enn en "strandet sjøløve" :) Frem til da, må jeg godta den jeg er. Det er bare 5 uker siden operasjonen min. Forandringene er ikke så drastiske enda, men et sted må man jo starte. Derfor kommer det nå litt bilder av meg. Rett og slett den grusomme sannhet.

Rett før knekkebrødkuren

Noen få dager før operasjonen

1 uke etter operasjonen

_______________________________________________________

I går ville jeg gjøre noe med dette hårvraket på huet mitt. Jeg ville ha bort litt av det mørke, og falt da på lyse striper. Siden det er så mørkt, er det ikke alle lyse farger som setter seg i håret mitt. Derfor kulle jeg bleike det med striper. Det ble mange, mange, mange flere lyse striper enn jeg så for meg, og det ble lysere enn jeg tenkte meg, hehe. Det gror sikker på meg, og om det ikke gjør det, finnes det alltid hårfarger... Neida... Joda :)    Siden Linn Katrine ble så skuffet for at jeg ikke hadde lagt ut bilder av stripingen, hehe, tok jeg et par bilder da jeg sto på farten ut:)                                                             

Bilde tatt før stripene ble plukket ut. Litt dårlig bilde, men sånn ble det nå :p

                                      

                                      Sånn ble resultatet. Litt dårlig kamera og litt dårlig lys :p

Takk for meg :p

Forandring og veiedag

Jeg har i lengre tid hatt mørkt hår. Jeg har variert mye, men mørkt har liksom alltid gått igjen, alt fra svart til mørke blond, eller veeeeldig lyse brun. Siden jeg har hatt så mørkt hår, har det ikke bare vært å farge det lyst, det er ikke akkurat det letteste. Ikke har jeg lyst å bleike hele håret heller :p Men, igår tok jeg mot til meg, hehe. Jeg stripet hele håret lyst! Ble det lyst?? JA!!!! Kanskje litt for lyst, hehe. Man blir jo aldri fornøyd, hehe. Jeg blir sikkert vandt med det til slutt, men akkurat nå syns jeg det ble for lyst. Det skulle ikke bli så mye som det ble, men det var utenfor min kontroll :) Forandring fryder jo, så da får jeg satse på at jeg fryder meg over det om litt :)

Idag gikk jeg på vekta, og ble glad for at jeg ikke fremdeles står stille. Jeg vet det dukker opp platåer her og der, og at det løsner etter hvert, men jeg vil ikke ha for mange av de, hehe. Det er jo ikke det som er kult liksom :p

Vekt start : 123.3
Vekt nå : 100.5

Ukens nedgang - 1.8kg

BMI start : 44.22
BMI nå : 36.04

Total nedgang : 22.8 kg.

Det er veldig morro å se forandringen skrevet ned, bare litt synd jeg fremdeles ikke ser det... Det kommer vel etter hvert det også, så jeg får bare ha tålmodighet :)

Nå er det bare å hive seg på syklen. Lillemor skal i barnehagen, dog litt sent i dag, men noen dager nyter vi morgenen med frokost hjemme :)

Frivillighets arbeid

For ikke så lenge siden meldte jeg meg som frivillig, på frivilligsentralen her jeg bor. Jeg har allerede fått meg en fast ting jeg må være med på to timer, hver andre uke. I morgen skal jeg møte ei gammel dame som gjerne vil ha en besøksvenn. Godkjenner hun meg, har jeg enda en ting å bruke fritiden min på :)

I dag var jeg på den 2 (muligens snart 3) bidraget mitt. Dette er en plass for rusmissbrukere, og heter Møteplassen. Møteplassen har flyttet til nytt lokal, og idag var det åpning, der var politikere, samarbeidspartere og jærbladet invitert. Sistnevnte var der tidligere på dagen idag, og dette kommer på trykk i jærbladet fredag 5 oktober :)

Det ble servert rundstykker, kaffe, te, kakao, brus og kaker. Oppvartninga var ikke noe å klage på. En herlig gjeng, og jeg tror virkelig Møteplassen er viktig for mange. Noen var der lenge, andre spiste litt før de gikk igjen. Poenget er likevel at de har en plass å komme til. En plass man blir tatt imot uansett hva du har i bagagen. Her er det middag eller kaffe mat hver dag, de arrangerer turer, tar de med på konserter og bare finner på ting som er hyggelig. De har også en del kurs, som inneholder mye artige ting. Det er ikke brukere og frivillige, det er alle. Alle er like viktige. Alle er der sammen, og ingen skal være bedre enn den andre.

Dette var min første tur på Møteplassen, men jeg skal tilbake igjen, uten tvil. Syns det er veldig godt å kunne gjøre ting for andre. Jeg tjener ingen penger på dette, jeg tjener bare gode følelser. Det er noe jeg syns er vitkig. Jeg gjør dette mest for min egen del. Sånn at jeg kan føle jeg gjør noe nyttig.

Siden det ble et kakestykke idag, skal jeg vel være glad jeg trente igår og i dag, hehe. Det er vel det som er noe av det negative med sleeve. Man reagerer ikke så alt for mye på søtsaker, som gjerne de med GBP gjør.Det skal likevel ikke bli noen vane å spise kaker. Er ikke så glad i kaker heller, så skal vel gå greit :)

Der stoppet det opp

Jeg har igrunnen ventet litt på det. Er fryktelig normalt at man stopper litt opp, men så fortsetter det igjen. Nå var det min tur. Jeg er redd for at det kan også ha litt med at jeg faktisk ikke har fått i meg nok mat. Noen av dagene har vært hektiske, og ting har ikke gått helt etter planen. De dagene har jeg ikke fått i meg all maten jeg skulle. Jeg satser på at dette blir en bedre uke, samtidig som jeg satser på at treningen kommer igang skikkelig. Uansett hvor lite jeg har gått ned denne uken, jeg jeg likevel fornøyd med vektnedgangen etter operasjonen. IDAG ER DET 4 UKER SIDEN!! Helt rart å tenke på.  Jeg har faktisk operert, jeg har faktisk forandret hele livet mitt. I LOVE IT! Jeg har absolutt ikke tenkt å bli deppa eller noe sånt, bare fordi vekten har stoppet opp litt. Jeg har fått en utrolig sjanse, et fantastisk verktøy til å gå ned, men jeg må jo jobbe for det. Det har ike blitt mye jobing for det. Det tok litt tid før jeg klarte å bevege meg på treningssenteret, og før jeg rakk å gå mer etter første gangen hadde vi reist til østlandet. Idag er det trening igjen, med svigerinna mi. Håper jeg kommer inn i en god treningsrytme ganske så kjapt. Om jeg kommer til å fortsette med å trene hver dag, det vet jeg ikke. Før gikk jeg bare hjemme, men nå har jeg meldt meg som frivillig, så da har jeg en del flere ting å henge fingrene i :)

Veeeeelll, så var det oppdatering på vekt :)

Vekt start: 123.3 kg
Vekt nå: 102.3 kg

BMI start : 44.22
BMI nå : 36.69

Minus 21 kg.

Med  -10.7kg på 4 uker, skal jeg si meg fornøyd. Jeg syns faktisk det er en del, jeg. Jeg har jo et håp om at det ikke skal gå så alt for fort, men "fort nok". Går det alt for fort, blir så mye av huden hengende. Da vil jeg heller bruke litt lengre tid, sånn at huden får sjans til å trekke seg sammen. Det vil selvfølgelig bli hud til overs, men det blir mindre hvis den får mulighet til å trekke seg raskere sammen.

Uansett hvor fort eller seint det måtte gå, valget mitt har vært det rette! 

Lunsj

Har ikke kommet meg i butikken enda. Må ha knekkebrød, og siden jeg ikke har det ble det rester fra middagen igår nå. Veldig spent på om jeg klarer hele kyllingbiten, hehe. Er jammen ikke mye mat man får i seg :-p

Farmen Spa&Velvære

Vi kom til Porsgrunn i går kveld, og mamma hentet oss på togstasjonen :-) Etter 6 timer på tog, var det godt å komme seg ut. De første timene går alltid veldig fort, men de siste går fryktelig seint. Da begynner jentungen å kjede seg. Hun har da sett på film, hun har lekt og gjort alt hun vil. Hun rakk å få servert og spist litt mat før hun sa det var lalletid. Hun hadde helt rett, det var jo tross alt flere timer siden leggetiden. Hun sovnet kjapt!

Dagen idag ble tilbragt på Herkules. Fikk handlet dåpsgave, resten av tilbehøret til klærne og litt smått offiser på søstrene grene. Vi satt en god stund på en kafé, der søstra mi og jeg delte en baguette... Kremt... Jeg tok kvarte og jeg spiste bare halve av den kvarte :-p

Halv fem kom pappa å hentet oss hos mamma. Vi har nå ankommet Farmen Spa&Velvære! Ja, for meg så er det rett og slett det. Småbruket ligger helt for seg selv, nedi en "dump", med hester, hinder og katt. Det beste, det er havet som er rett på utsiden. Det er så stille i rolig her. Man hører during av store båter en gang av og til. Vannet som skvulper inn mot land. Gresshoppene i gresset, hester som tusler rundt.. Nei, dette er terapi for sjela.

Jeg slapper så godt av her, at halve kunne vært nok :) Pappa skal på jobb imorgen, stemora mi sine planer vet jeg ikke noe om enda, så vi får se om vi ikke tar oss en liten tur rundt om kring her. Kan jo ta oss en tur ned til sjøen for å kaste steiner, hehe. Det må være en av de tingene jentungen syns er kjempe gøy.

Nå skal vi slappe av resten av kvelden. Vi skal se åndenes mak. I dag er det fra rett borti her, så det blir litt ekstra spennende :)


Litt av utsikten vi har om kveldene. Rett over vannet her, befinner Rafnes seg. De lyser opp hele siden, og det er veldig fint å se på. Mye finere enn hva det er på bilder i alle fall :)

På vei til østlandet

Ja, vi sitter nå på toget. Min nevø døpes til søndag, så vi har tatt oss en miniferie hjemover. Turen tar rett over 6 timer, så vi har pakket med oss mat og drikke. Jeg kjøpte med meg noen wasa ferdigsmurte knekkebrød, så satser på at de er gode nok :)

Jentungen har satt seg godt til rette med filmen grusomme meg på iPad.. Boller og sjokolademelk er også et must for den jenta:-)

Det var også veiedag idag.

Start vekt: 123,3

Vekt nå: 102,7

Det betyr 20,6 kg i minus. Første delemål er nådd :-) Neste mål er selvfølgelig 20 til. De tar nok litt lengre tid, men det er helt greit :-)

Det merkes

Har fremdeles 4-5 dager igjen på flytende, men det går ikke helt som planlagt... Jeg tenkte jo da jeg våknet på onsdagen at det bare var en uke igjen på flytende. I går klarte jeg det virkelig ikke. Alt jeg puttet i munnen var grusomt. Jeg brakk med hver gang, mistet totalt matlyst (ikke at jeg har så mye matlyst fra før) og alt smakte fælt. I går var absolutt ikke den beste dagen :( Jeg var konstant svimmel og sliten. Svimlet bare jeg reiste meg, eller prøvde på noe som helst for den saks skyld. Morro var det absolutt ikke. Jeg måtte krype til korset, ta en halv brødskive å håpe på det beste. Heldigvis gikk det helt fint. Fikk ikke vondt, ble ikke dårlig eller noe annet. Den halve skiven hjalp som bare det. Idag har jeg klart å få ned litt flytende igjen.

Imorgen tenkte jeg å lage en litt stor porsjon med gulrotsuppe. Den suppen syns jeg er veldig god, men da jeg prøvde å lage den her for noen dager siden gjorde jeg noen forandringer, den ble drit vondt og jeg ble utslitt. Imorgen skal jeg lage den sånn som jeg pleier, men uten kylling i. Da kan jeg ha litt i kjøleskapet, også fryser jeg ned til senere. Mannen min liker ikke suppe, så jeg kan jo fryse ned noen små porsjoner til meg selv. Jeg vil kanksje ikke være så ivrig på suppe etter den flytende perioden, men er greit å ha :)

Ellers merker jeg på kroppen at 16 kilo er borte. Har iallefall merket at klærne sitter løsere. Jeg fikk en ring av pappan min til bursdagen, den passet helt perfekt, nå detter den av bare jeg beveger armen.

Jeg er veldig glad i denne ringen. Har veldig lite lyst til å legge den i smykkeskrinet etter bare 2 måneders bruk.

Jeg tømte hele skapet mitt dag... Jeg har fått en del klær av svigerinnen min. Etter hennes gastric sleeve har hun jo hatt en del klær til overs. Mye av det jeg har tatt til meg har vært litt stort, men det har gått. Da jeg tømte skapet mitt dag, ble det plutselig så tomt. Det er jammen ikke mange klær igjen, men det er klær som passer nå, og litt klær som passer etter en liten stund. 

Jeg gleder meg til jeg kan gå å kjøpe litt mer "normale" klær. Jeg har hele tiden hatt et problem med store klær. Ikke har jeg gigantiske pupper, de er ikke store engang! Ikke har jeg stor rumpe heller. De typiske store klærne er derfor for store rundt brystet på meg, og for store i rumpa. Jeg bruker ikke flere hundre kroner på en bukse som passer meg over alt, utenom bak. Føler seg jo så bra i ny bukse som henger i rumpa... Jeg har vært veldig glad i zizzi. Der har jeg kjøpt kjole eller andre finere klær hvis jeg skal ha noe spesielt. Har også kjøpt en genser og to, men da er det helt vanlige, kjedelige og enkle gensere. 

Jeg gleder meg, som en liten drittunge, til den dagen jeg kan gå inn i vanlige butikker igjen. Har nok fremdeles en liten stund på meg til det skjer, men at det er der fremme, det gjør godt. 

Gjem badevekten!

Herregud, jeg tror jeg blir gal!!! Badevekten jeg hadde begynte jo å tulle en liten stund før jeg ble operert, og da jeg kom hjem virket den ikke i det hele tatt. Jeg kom hjm på lørdag og på mandags kveld reiste mannen min å kjøpte ny badevekt. Jeg bare veier meg!!! Den har stått i stua, for det er så trangt på badet, og vi vil ikke at den skal få fuktskader sånn som forrige badevekten gjorde. Latskap et vel grunnen til at den ikke har fått noe nytt hjem. Hver gang jeg går på vekta, veier jeg mindre. Det er jo litt gøy å se, så derfor har det endt opp med at jeg veier meg konstant!

Nå får det vøre nok, jeg kan jo ikke bli hu dama som bor på badevekta :) Nå har jeg gjemt den i garderobeskapet i gangen. Der skal den forbli til jeg får kontroll på avhengigheten min:)

Fra google

Min historie

Tirsdag 4 september, kl 11.30 annkom jeg Sola flyplass. Flyet mitt gikk 12.30, men man må jo være en timestid før avgang. Jeg skulle reise alene, noe jeg ikke var videre glad for. Jeg har aldri likt å reise til store steder helt for meg selv, men kabalen med gikk ikke opp hvis mannen skulle blitt med meg.

Jeg overtalte meg selv med at jeg tross alt bare skulle gå av flyet, finne en buss til byen og så bare vente på toget. Det var da ikke noe problem. Likevel syns jeg ikke det var noe gøy, men jeg er tross alt stor jente, så jeg bare måtte klare det :)

Da flyet landet litt før 13.00 var det å komme seg ut å vente på bagagen. Den kom relativt kjapt, og i det jeg gikk ut til bussen så jeg at det skulle gå en akkurat nå. Tenkte at jeg da måtte vente til nestebuss, men da jeg kom ut spurte en mann meg om jeg ville være med :) Hurra, det ville jeg, så jeg kom meg rett på bussen. 

22 minutter senere går jeg av bussen i Bergen. Siden jeg har så god tid går jeg rundt og inn på togstasjonen. Jeg finner meg en benk og får satt meg godt til rette. Her må jeg vente i 2 timer. 

Hva i alle dager skal man finne på når man har to timer da…. Først satte jeg musikken på, lente meg tilbake, slappet av og bare kikket på folka. Noen ganger er det ganske behagelig, bare sitte stille for seg selv, høre på god musikk og bare være. 

Jeg leste litt i boken min, men jeg nærmet meg farlig slutten, så jeg lukket den igjen, slang opp macen og så satte jeg på en episode av The listener. Nå var klokken blitt litt over tre. Jeg hadde fremdeles en time på meg, så jeg tok en tur på deli de luca, kjøpte meg en kaffe mocca og litt lasange. Dette ble mitt første måltid denne dagen. Jeg var så nervøs for hva vekta ville si på sykehuset, at jeg ikke klarte å spise. Da klokken tikket mot tre, kjente jeg sulten ta skikkelig tak. 

Jeg fikk en kvart boks med lasange, og spiste ikke halvparten engang. Fremdeles litt nerver :) Jeg så en episode til med the listener, spiste og koste meg. 

Klokken var nå blitt fire. Om ti minutter skulle toget mitt gå. Jeg pakket sammen tingene mine, tok kofferten og vandret bort til toget. Nå hadde jeg 1 time og 16 minutter på toget, så jeg fant igjen frem boka mi, leste litt og hørte litt mer på musikk.

Da jeg går ut av toget på Voss høljer det ned! Typisk, tenker jeg. ikke har jeg regnjakke eller paraply. Jeg tar hetta på hodet og triller i vei. Heldigvis pøset det ikke så ned lenger, men jeg ble likevel kliss våt på beina. Ikke så rart når man bare har tøysko på ;) 

Jeg var på sykehuset kvart på seks. Da jeg kom opp til sykeuset gikk jeg saaaaaakte mot hovedinngangen. Jeg gikk inn på toalettet, gikk på do, og så så jeg meg i speilet. Inni meg tenkte jeg på hva jeg var i ferd med å gjøre. Om 14 timer lå jeg på operasjonsbordet. Nå var dagen min straks kommet. Om 5 minutter skulle jeg melde min ankomst i 4 etg. Om 5 minutter blir alt satt igang. Jeg pustet godt ut, følte meg klar for alt som skulle skje, jeg håpet bare at vekta ikke hadde tullet med meg hjemme. 

Jeg ble møtt av en hyggelig dame, sa hva jeg het, og jeg ble vist inn på rommet. Hun fortalte meg hva som ville skje iløpet av kvelden og morgendagen. Jeg ville få veneflon og antibiotica iløpet av natten. Nattevakten ville vekke meg kl 6 for å klargjøre meg til operasjonen. Hun skulle bare gå å skrive meg inn, så skulle vi gå å veie meg. 

Jeg ble stående på rommet mitt, kikke ut over Voss, kjente sommerfuglene i magen. Tenk om jeg ikke har gått nok ned!? Tenk om de faktisk da bare sender meg hjem! Tenk om jeg ikke har klart de 8 kiloene likevel!

Jeg tok av meg sko og sokker, fant nye og stappa beina i tøflene mine. Jeg vil ikke ha de våte skoene på meg i kveld, tenkte jeg for meg selv. Jeg vil være her!

Vi gikk, tok trappene ned, ventet mens hun fant nøklene, gikk inn, tok av tøfler og sokker, gikk på vekta og ventet! Som jeg trodde, jeg hadde gått ned 9 kilo. Jeg ville ikke bli sendt hjem pga vekten. Jeg følte meg så mye lettere, pustet ut og var nå iallefall klar for det som skulle komme.

Jeg ble spurt om kveldsmat, jeg sa ja takk til knekkebrød og vann. Hun så litt rart på meg "vann? knekkebrød?" Kanskje de trodde jeg skulle ha et siste herremåltid :) Jeg fikk iallefall et glass vann, og to knekkebrød, et med gulost og et med en fantastisk skinke! Den var sinnsykt god, angret plutselig litt på at jeg spiste det først, hehe

Jeg satte meg i tv stuen. Jeg kunne jo ikke sette meg eller legge meg i sengen før jeg hadde dusjet, og etter jeg hadde dusjet kunne jeg ikke gå ut av rommet, så det ventet jeg lengst mulig med. Jeg satt alene i tv stuen, bladde gjennom nrk1, nrk2 og tv2. Ikke akkurat stort utvalg, men jeg fant da litt. Det var tross alt tirsdagskveld på tv2 :)

I ti tiden kom nattevakten å satte veneflonen på meg. Akkurat når antibioticaen kom, er jeg faktisk litt usikker på. Men, den kom en eller annen gang før operasjonen :p Jeg kjente sommerfugler i magen, og dette var ikke av redsel, men av glede. Jeg gledet meg virkelig til operasjonen. Jeg gledet meg til mitt nye liv skulle starte. Jeg prøvde å kjenne etter til redsel, usikkerhet eller tvil. Jeg kjente ingenting. Jeg fant ingenting. Jeg var klar! Jeg har ventet på dette. Jeg har vært bestemt på dette så lenge. Jeg gledet meg! 

Jeg fikk sovepille da jeg la meg, for jeg sover ikke hvis jeg gruer eller gleder meg til noe som skal skje dagen etter. Jeg satt på en episode til av the listener, så den og så la jeg meg. Jeg sovnet kjapt!

Kl 06.00 kom nattevakten. Hun sa jeg bare kunne ligge stille mens hun ordnet det som skulle ordnes. Hun barberte magen min og ordnet andre ting som jeg ikke klarer å huske skikkelig. Jeg tuslet så ut på badet og vasket meg. Jeg fikk ikke lov å dusje siden det ville åpne porene på magen, og da ble det større fare for infeksjoner etc. 

Litt før 08.00 kom en hyggelig dame igjen inn på rommet mitt. Spurte om jeg var klar, og gjett om jeg var! Jeg fikk sånne blå plastikk sokker på beina før jeg gikk inn på operasjonsrommet. Der hilste alle så hyggelig på meg, forklarte vennlig hva som skulle skje og hvordan. Jeg fikk legge meg på senga, og jeg fikk hette på hodet. Jeg skulle få veneflon i den andre hånden også, men jeg rakk abre å få med meg at noen tok meg i hånden og fant frem veneflonen. 

Jeg husker jeg våkner så vidt da de triller meg inn på oppvåkningsrommet. Jeg husker jeg spør flere ganger om alt gikk bra. Jeg får til svar at alt gikk som det skulle. Innerst inne var jeg redd for at da de først var kommet på innsiden, ville det dukke opp noe som gjorde at operasjonen ikke kunne gjøres. Jeg var ikke direkte redd for dette dagen før, for jeg tenkte at det var veldig liten sjans, men da jeg våknet tenkte jeg tydligvis på dette igjen. Jeg sovnet igjen, etter å ha sagt jeg var fryktelig tørst. Jeg hsker jeg fikk en svamp stappa inn i munnen :p

Mitt første døgn var absolutt ingen fest! Mannen min hadde ringt for å høre hvordan det hadde gått. Han fikk litt onformasjon og beskjed om å ringe i 2-3 tiden hvis han ville snakke med meg. Rett før dette hadde prøvd å få meg opp av sengen. Jeg ar superklar! Kroppen min var absolutt ikke superklar! Jeg setter meg opp på sengekanten, får beskjed om å sitte der litt først. Det går bra, jeg føler meg klar for å sprette ut av senga, så slår det meg hardt! Jeg blir uvell, svimmel, føler jeg må kaste opp. Jeg sier nettopp dette, damen finner et "spybeger" til meg, før jeg vet ordet av det hører jeg: Lavt blodtrykk! Hun har blodtrykksfall. Legg henne ned med engang!

Jeg kaldtsvetter, det renner av meg, de legger meg ned, hever beina mine, henger over meg, finner kald våt klut til panna mi. Jeg føler meg helt borte. 

Etter en god stund vil de igjen prøve, men det samme skjer, og jeg blir lagt rett ned igjen. Samme prosedyre skjer på nytt. Dette skjer også noen ganger mens jeg bare ligger i sengen. Det er ikke så alt for mye de kan gjøre, men de gjør det de kan for at jeg skal ha det godt. Jeg sovner igjen. Jeg våkner litt her og litt der. Føler meg helt borte, og føler meg ikke helt god.

Nattevakten kommer, ei dansk dame som aldri hadde vært der før. Hun forsto virkelig ikke hva jeg sa alltid. Noe jeg syns var fryktelig irriterende. Da klokken ble kvart på tolv om natten måtte jeg tisse. Iløpet av de siste timene hadde formen min kommet seg betraktelig. Jeg ville prøve å gå på toalettet som var vegg i vegg, trodde jeg.

Dansken spør om jeg vil tisse? Den er grei. Hun forsvinner og jeg skjønner ikke helt hvorfor. Hun kommer tilbake med et bekken! IKKE FAEN!!!! 

Det der skjer ikke! sier jeg. Det kommer ikke på tale!

Ja men, sider dansken, du klarer ikke stå eller gå.  

Jeg føler meg mye bedre. Jeg vil iallefall prøve!

Nei men du skjønner da det at det ikke går, det er alt for langt til toalettet.

Jeg blir rett og slett fra meg. Jeg kjenner tårene presser på. Jeg er ikke invalid, tenker jeg. Jeg er et menneske med rettigheter. Jeg må da få lov å prøve, jeg nekter å ligge i en seng å tisse. Jeg vil opp av denne jævla senga, jeg vil reise meg, jeg vil gå på do! 

Tårene kom, og dansken kom med dostol. Først tenkte jeg at hun kanksje ville trille meg inn på toalettet. Men neida. Det var ikke planen hennes. Hun mente jeg skulle sitte å tisse akkurat der hun plasserte stolen. Jeg følte hun tråkket meg ned. Jeg følte hun ikke ville la meg være friskere enn hva  som passet henne. Jeg ville ikke gå på do i et rom med flere pasienter. Jeg ville ikke tisse forran henne og den andre nattevakten! Jeg ble sint, lei meg, såret og forbanna på engang, men jeg måtte jo tisse. Jeg hadde ikke mye valg. Jeg kunne jo ikke akkurat rive ut alle ledningene som var på meg å løpe ut heller. 

Jeg reiser meg, fortere enn hva danskene ville jeg skulle, setter meg på den forbanna dostolen, og der sitter jeg! Bare det å sitte var så deilig. Danskemannen går, og danskedamen står igjen. Jeg syns det er vanskelig å tisse når andre hører på meg, iallefall ser på meg! Etter litt går det, jeg tisser. Herregud så deilig! Danskedama maser på meg. Er du ferdig? Du må bli ferdig, kan ikke sitte sånn så lenge. Blablabla. Jeg ble sittende ganske lenge, tisset to ganger og hadde ingen hast med å bli ferdig. Jeg tror jeg gjorde det litt på trass. Da hun gikk sin vei, tørket jeg meg, gikk tilbake til sengen, vasket hendene med en klut jeg hadde fått, også la jeg meg igjen. Jeg lå våken en time før jeg sovnet. Jeg ville ikke snakke eller se den dama mere, så jeg lot som jeg sov hver gang hun kom bort. Jeg sov en time, var våken en time, sov en time, og sånn fortsatte det helt til nest morgen.

Denne morgenen ble jeg vekket av en kjempe herlig dame. Hun spurte om jeg ønsket å prøve å stå opp litt, gå på do, vaske meg litt og komme meg opp på rommet mitt. Halleluja!!! Gjett om jeg ville.

Jeg gikk ut av senga igjen, noe som var fantastisk deilig. Toalettet lå vegg i vegg med rommet, så det var ikke lange stykke å gå. Hun fant frem kluter, håndler, skjorte og tannbørste til meg. Hun skulle fikse sengen min mens jeg vasket og ordnet meg. Jeg måtte bare ta den tiden jeg trengte. Jeg kan ikke forklare hvor mye friskere jeg følte meg etter en skikkelig vask.

Da jeg endelig var kommet opp på rommet mitt, følte jeg meg straks mye bedre. Jeg følte en mer ro siden jeg hadde rom med utsikt over Voss og vannet. For ikke glemme alenerom! Alt var så mye roligere og behageligere. Pleierene der oppe var også så mye roligere. De kom inn av og til, spurte hvordan det gikk, oppfordret meg til å bevege på meg, ga meg medisiner og alt jeg trengte. Jeg fikk vasket håret og med ett følte jeg meg tusen ganger bedre.

Jeg orket å gå litt rundt, satt i tv stuen, og snakket med noen av de andre som var der. Jeg følte jeg bare ble bedre og bedre. Pleierene forstyrret meg akkurat passe jeg fikk gjøre som jeg ville, og jeg følte jeg var meg selv igjen.

Jeg endte opp med ca 14 stikk i armene mine. Alle veneflonene jeg fikk, måtte ut etter en runde med intravenøst. Armene mine hovnet opp, ble røde, stramme, harde og vonde. Det svidde i armene mine, jeg kan love at det ikke var mye godt. Det ble derfor mye stikking i armene mine, og siden ingen fant årene mine, måtte de ringe til anestesifolk istede. Det var fryktelig mye frem og tilbake, mye vondt, men ikke så ille at man angret :)

Da fredagen kom var det mye frem og tilbake om jeg fikk reise hjem. Jeg hadde blødd mer enn det som var normalt. Drenet ble derfor ikke fjernet med det første. Jeg syns det var fryktelig trist at jeg måtte bli en dag til. Jeg hadde gledet meg til å reise. Slippe ut av sykehuset, komme hjem til svogeren og svigerinnen min, ha en rolig kveld og natt før jeg skulle fly hjem på lørdagen. 

Blodprosenten min var ganske lav på fredag, så jeg fikk en pose blod. Da jeg skulle ha pose nr to, hadde jeg selvfølgelig fått en reaksjon, så den andre posen ble uaktuell. Etter mye frem og tilbake mellom Haukeland og Voss, ble de enige om at jeg kunne reise, hvis jeg lovet å gå til legen på mandag for å måle blodprosenten igjen. 

Jeg hadde plutselig litt dårlig tid, men jeg fikk dusjet, fjernet plaster og dren, ordnet meg, pakket, bestilt taxi og kommet meg på toget. I bergen ble jeg hentet av svogeren min. Vi reiste på apoteket for å hente somac, fragminsprøyter og noen proteindrikker. 

Jeg fikk servert suppe da jeg kom, og ikke lenger etterpå ropte senga. Jeg sovnet med engang jeg la hodet på puta. Morgenen etter ble jeg vekket rett før halv ni. Jeg drakk litt proteindrikk før jeg tok meg en tur på badet. Slag i slag gikk det, og kl 13 var jeg hjemme hos meg selv igjen. Det var så utrolig deilig å se mann og barn igjen. Jeg var ikke så lenge oppe før jeg la meg en liten stund. Jeg va tross alt fremdeles ganske sliten. Lørdagskvelden ble litt kort, men det var godt å få ligge på sofan med mannen ved min side:)

På søndagen hadde jeg meg en liten tur på legevakta. Jeg ble plutselig veldig svimmel, uvell og kvalm. Jeg mistet følelser i armer, ben og i hodet. Fremdeles var blodprosenten litt lav, men jeg måtte ta flere prøver dagen etter hos fastlegen. Alle blodprøvene jeg tok på mandagen var fine, men fremdeles var blodprosenten litt lav. Man må bare ta tiden til hjelp. Jeg har tross alt vært gjennom en stor operasjon og det er ikke så enkelt å få i seg alt man skal på en to tre.

Jeg lærer meg det, og jeg har funnet ut hva som fungerer for meg. Jeg har god tro på at formen min skal bli bedre og bedre for hver dag som går. 

Jeg ser mer eller mindre mishandlet ut på armene, men det forsvinner vel med tiden det også :)

1 uke med minimage

Jeg våknet idag å tenkte. - I dag er det faktisk en uke siden! Så fort det har gått. Skal fint klare en uke til på fytende da!

Operasjonen gikk kjempe fint, akkurat sånn som kirurgene hadde planlagt. Jeg fikk sjefskirurgen, og var igrunnen komfortabel med det ;) Samme dagen som operasjonen gikk ikke like greit. Det tok et døgn før jeg fikk lov å reise opp til rommet mitt igjen. Hele operasjonshistorien og sykehusoppholdet  kommer litt senere :)

Jeg hadde jo veie dager på fredager, men siden operasjonen var på en onsdag, er det selvfølgelig den dagen jeg fortsetter med. Guess what?! Idag er min første veiedag med minimagen min!

Vekt start: 123.3
BMI start: 44.23

Vekt nå: 108
BMI nå: 38.73

MINUS: 15,3KG

Jeg kan godt si jeg igrunnen er fornøyd med det altså :)

Mat har fått en helt annen betydning. Denne uken har jeg ikke spist fordi jeg har så lyst på noe, jeg har spist for å overleve! De sendte meg hjem fra sykehuset med lav blodprosent, på slndagen var jeg svimmel og kvalm, mistet følelser i armer, ben og hodet. Det ble en kjapp tur på legevakta, han kunne ikke ta alle prøvene han ønsket, så siden jeg skulle tilbake til legen dagen etterpå, skulle jeg ta de da. Alle prøvene var fine, men blodprosenten var fremdeles litt lav. Jeg har vær veldig sår i halsen etter slangen jeg hadde, så det å drikke har vært ganske ubehagelig. Jeg har også følt at det har stoppet opp, før det går videre. Noe som er helt normalt! Man må bre vende seg til ting :) 

I går var min første skikkelige gode dag! Jeg klarte til og med å støvsuge litt, vaske av stuebordet, legge på ny duk, og vaske litt gulv. Hvor lang tid jeg brukte på dette, det er min hemmelighet, haha. Det gikk ikke akkurat reserfort. Poenget var likevel at jeg klarte det. Jeg satt mer elle mindre i sofan (tidligere har jeg jo lagt) hver gang jeg satt. Jeg er fremdeles litt vimsete i hodet mitt, men alt kommer seg ganske så bra nå.

Jeg fikk litt småproblemer da jeg spiste litt suppe. Jeg hater igrunnen posesupper (ikke så rart siden det er fabrikatmat), men det hender det finnes en som er god, problemet er at jeg har ikke truffet mange av de :p Jeg kommer derfor til å lage suppene mine selv. Akkurat sånn som før. Jeg bare tar en runde med stavmixer, så blir den så fin og glatt :) Idag skal jeg ha gulrotsuppe, gjett om jeg gleder meg! Blir uten gulrotbiter og kylling da, men det tror jeg skal gå bra :)

Nå skal jeg spise frokost, yoplait yoghurt og... ja, bare det igrunnen :) Bruker ganske lang tid på det, så skal jeg rekke alle måltidene mine idag, så er det bare å sette igang :) 

Juhu

Nå sitter jeg i tvstua, ser på cover me. Med 3 kanaler (nrk, nrk og tv2) er det ikke så alt for mye å velge mellom.

Kl 18 ankom jeg sykehuset. Sommerfuglene herjet i magen, jeg fant frem til slutt, ble vist til rommet mitt for så å vente på pleieren. Fikk veid meg, hadde gått ned 9kg sånn som jeg trodde, så nå kan nervøsiteten min for den delen legges bort:)

Jeg opereres imorgen kl 8. Jeg er førstemann og ikke andremann som jeg ble fortalt på telefonen. Helt greit, altså.
Gjør ingenting å være først for å bli ferdig med det. Om under 12 timer fjerner de 90% av magesekken min.

Helt rart å tenke på at nå er det like før mitt nye liv starter. Jeg grue meg ikke, jeg gleder meg!

Om litt får jeg ta med en dusj å legge meg i senga for å se litt mer the listener. Håper jeg får sove noe inatt:-)

Her sitter jeg

Alt gikk jo strålende lett. Alt gikk ska i slag, så jeg var i Bergen tidligere enn jeg hadde forventet. Nå har jeg frem til kl 16.10 på å ikke gjøre noe:) kjenner jeg kanskje hadde klart å spise noe, men av en eller annen grunn er jeg redd det skal slå ut for mye på vekta...

Har vært så nervøs for reisinga idag at jeg ikke har klart å spise enda. Men, jeg blir sittende her, muligens ser en episode eller to av serien min også skal jeg vurdere litt mat:-)

Aldri vært så nærme som nå:-)